- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
209

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

209

«Det er de hvite brødre,» hvisket Mary.

Uten å svare gikk indfaneren like hen til Jens og
rev bindet fra hans munn.

Mary viste mig den samme tjeneste.

«Kniv, kniv.»

Indianeren løste våre bånd.

Hvilken nydelse atter å være fri. Bare den som har
ligget bunden med sikker utsikt til snart å bli pint og
myrdet, kan gjøre sig en forestilling om hvilket vel-
være der følger med en slik befrielse. I min glede
trykket jeg Mary i mine armer, og jeg tror at Jens
nesten gjorde det samme med indianeren, som vi nu
kjente, uaktet vi ikke kunde begripe hvorledes han
var kommet dit.

I dette øieblikk for atter en figur ned ad taugstigen
foran hulens åpning. Det minnet oss om å være for-
siktige. Med angst og beven ventet vi på hvad der
nu vilde skje.

Figuren vandret atter op på øen. Han hadde vært
ombord efter et eller annet.

«Howell er overtroisk og redd. Han kommer ikke
hit; det forstod jeg idag,» sa Jens. «Han blev redd
ved å høre om spøkelset. Mannskapet drikker; de
kommer heller ikke.»

«Så la oss straks gå ut den hemmelige gang og over
til Apekattøen,» mente Jeg.

«Og atter la oss fange igjen. Nei, det duer ikke.
Bli her,» sa Jens og gikk forsiktig hen til hulens ut-
gang. Vi kunde god se ham ved åpningen. Han stod
stille og lyttet og kløv derpå nogen skritt opover
taugstigen. Hvor mitt hjerte banket av angst! Vi
kunde ikke se ham. Var han da gått helt op? Der
kom han tilsyne igjen, sakte og forsiktig. Han lyttet
og stirret ned; derpå krøp han ned til stranden. Om
nogen av sjørøverne skulde opdage ham! Om nogen
av dem skulde ha et erende ombord!

14 — Håkon Håkonsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free