Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165
folk, falt det ham inn at flåten kanskje måtte være
drevet dit. Den lå inne mellem nogen trær som hang
utover stranden, men den var ikke fastgjord. Da det
ikke lot til at nogen av indianerne ennu hadde sett
den, tok han seilet av og skjulte det mellem buskene.
Selve flåten så da bare ut som sammenbundne rør.
Den vilde nu temmelig lenge kunde undgå opmerk-
somheten.
Nu syntes han at han var kommet temmelig langt
på vei med sin plan om å rømme fra de ville. Han
hadde en farkost som de ville ikke kom til å savne.
Han hadde da utsikt til å få et forsprang, når han
endelig våget sig ut på den farlige fart.
Men der gikk ennu mange dager innen leiligheten
bød sig. Han måtte nemlig søke å få årene ut av
indianerbåtene forat man ikke skulde kunne innhente
ham, og han måtte ha medvind for å kunne benytte
sitt seil. Han forestillet derfor høvdingen en dag at
årene burde bringes op til ham for å gjøres lettere og
finere. Indianerne gikk i fellen. Alle årer blev bragt
til hans hytte, og han gav sig straks iferd med å spikke
på dem. Han arbeidet hele natten og hadde da øde-
lagt alle årer. Da solen stod op, snek han sig med
hele sitt eie, kniven og et gresskar vann ut av hytte-
byen og hen til sin flåte. Den var snart rigget, og ved
morgenbrisen gled han fra land. Det gikk godt. Jo
lenger han kom ut, desto friskere blåste vinden. Men
flåten var allikevel en dårlig seiler.
Riktignok var farten over det åpne hav farlig, men
den største fare truet fra hyttebyen. Han kunde ikke
vente å være ute av syne før de ville stod op, og når
de så seilet ute på havet, savnet ham, og så sine øde-
lagte årer, vilde de nok forstå hvorledes det hang
sammen.
Med utrettelig iver arbeidet Jens sig utover sjøen,
og så efter om han kunde merke nogen bevegelse i inne
i hyttebyen. Alt var rolig; han var alt så langt borte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
