- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
127

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127

hadde jeg sett at der var griser på øen. Da jeg efter
en møisommelig vandring gjennem skog og mark,
kom ned til stranden, lå atter strekningen mellem min
ø og det ukjente land tørr. Siden jeg var her sist,
hadde jeg fått så mange nyttige ting, at jeg ikke
lenger anså det for nogen umulighet å bygge en flåte.
Der hvor jeg nu var, hadde jeg imidlertid ingen mid-
ler til å foreta noget for å fullføre dette forsøk; jeg
var kommet for å fange kaniner og hente nogen flere
poteter, og det gav jeg mig nu ivei med. Uaktet det
bokstavelig talt myldret av kaniner, var det ikke så
lett å fange dem, og det var først efterat jeg hadde
opført to lange tette gjerder ved siden av hverandre,
at jeg var heldig nok til å få skremt en fire, fem
stykker derinn; men det var meget ubetenksomt av
mig, for jeg hadde ikke noget å bære dem i. Jeg måtte
først lage en kurv; men da jeg aldri hadde forsøkt
dette, gikk det temmelig langsomt. Ved hjelp av en
smule tålmodighet lykkedes det mig imidlertid å få
gjort en kurv eller bur, hvori jeg antok at jeg kunde
bære et par kaniner. Men det var gått en hel efter-
middag og en natt, og på den tid hadde de inne-
stengte kaniner fått tid til å grave sig ut. Da jeg
skulde sette mine kaniner i kurven, var de borte alle-
sammen, og jeg måtte på jagt efter nye. Jeg bar dem
hjem med stort besvær; for det var ytterst vanskelig
å komme frem gjennem skogen med en byrde, selv
om den var nokså liten. Jeg gikk atter forbi det sted
hvor tigeren så nær hadde gjort en bratt ende på mine
dager; jeg kom tilbake til sjøen hvor den lille hytte
stod ensomt ute på den lille ø; jeg gikk over elven og
vandret hjemover nedtrykt og sørgmodig, slik som jeg
i den senere tid så ofte hadde vært. Alle ting som jeg
hadde fått på vraket, skjerpet min lengsel efter å
komme blandt mine medmennesker, istedenfor at det
skulde bidra til å gjøre mitt eneboerliv utholdelig om
enn ikke behagelig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free