- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
66

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

tok en pistol i hånden, min lange kniv hadde jeg
i beltet og sverdet ved siden, og trengte så frem. Der
var ingen vei eller sti, slik som det gjerne blir i en
skog hvor store dyr vanker, men det var allikevel
midt i dette store villrede av trer og slyngplanter en
åpning, her og der var en gren brukket og en plante
noget beskadiget; det så ut som nogen hadde gått
der, men hvad dette var, lot sig ikke avgjøre. Kanskje
det bare var spor efter apen. Jeg hadde intet bedre
enn å følge efter, og jeg gjorde merker i trærne for
å finne tilbake. ;

Det heter at den som går sig bort i mørket eller i
skogen, skal ha tilbøielighet til å gå i ring, og at denne
ring alltid gjøres tilvenstre. Hvad grunnen til det er,
vet jeg ikke, kanskje den venstre side av legemet er
mindre utviklet enn den høire. Også min vei førte
mig mot venstre, det så jeg siden, kanskje det i dette
tilfelle kom av at landet heldte ned mot den kant.
Sakte snek jeg mig fremover; det var ingen rolig, frei-
dig gang, jeg hørte hjertet mitt banke, og jeg stanset
ofte for å lytte. Jeg hørte enkelte fugler som flakset
inne mellem grenene, men jeg så dem ikke, i regelen
var alt stille. Det er i det hele tatt en erfaring som
den der ikke er vant til å gå i skog og mark snart vil
gjøre, at han ser og hører lite til ville dyr, selv på
de steder hvor der er nok av dem. Man skal kjenne
dyrenes vaner for å få se dem, man må være ute
på den rette tid av døgnet, og man må gå lydløst.

Jeg trengte lengere og lengere inn i den tette skog,
men der viste sig ingen forandring, og tiltross for all
min speiden til alle kanter, så jeg intet tre med frukt
eller noget som jeg kunde spise. Jeg begynte å bli
redd for at der kanskje ikke fantes trær som kunde
være til nytte for mig. Sulten plaget mig, til apen
hadde narret mig ut på min opdagelsesreise uten at
jeg først fikk spist mitt tarvelige måltid, og jeg be-
gynte alt å tenke på å vende tilbake til Skilpaddeøen,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free