Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6r
det meget lenge, kunde Jeg nok se at treet svaiet litt:
men det var ikke så meget at det gav håp om at jeg
på den måte kunde få det ned. Dessuten svaiet det jo
også innover land, og dersom det skulde falle der, var
alt mitt arbeide forgjeves. Jeg vilde imidlertid søke
å få tauget lenger ut på grenen ved å ta en ende i hver
hånd og trekke det frem og tilbake over grenen, idet
jeg samtidig lenet mig ut av hulen. Men under dette
inntraff der noget som nær hadde gjort ende på mitt
arbeide. Jeg mistet fotfestet, gled ut, og svevet nu,
idet jeg hang i armene midt over den gapende av-
grunn. Jeg tapte ikke åndsnærværelsen et øieblikk;
men jeg kjente sveden perle mig ut av ansiktet. Om
nu treet ikke kunde holde min tyngde, om det gikk
av mens jeg hang der, da vilde jeg styrte ned og slå
mig ihjel på de utstående fjellkanter, eller falle like
1 haiens gap. Jeg forsøkte atter å svaie mig inn til
hulen, men det var ikke mulig. Dessuten, jo mer jeg
husket mig frem og tilbake, desto mer vilde det prøve
treets styrke. Jeg måtte være rolig. Heldigvis var
tauget så langt at jeg også hadde tak med benene. Det
var ingen annen utvei, jeg måtte klatre op på grenen
og så gå ned derfra. Dette var et lett arbeide for mig
som alle mine dager hadde vært vant til å klatre 1
taugene. Men min frykt forat treet skulde gi efter,
var ubeskrivelig. Endelig var jeg oppe. Så lett og
rolig som mulig, svinget jeg mig op på grenen og grøp
inn el stammen; da jeg kom dit, husket jeg at je:
ikke kunde komme ned av det store tre uten ved hjelp
av et taug. Jeg måtte derfor atter ut på grenen for å
hente det. Akk, hvilken lettelse jeg følte da jeg atter
satte foten på fast grunn.
Jeg kunde ikke opgi tanken om at det var nød-
vendig å trekke i treet nettop i det avgjørende Øie-
blikk, og jeg skjøt derfor atter tauget over grenen så
langt ut som mulig. Da dette var gjort, begynte jeg
atter å brenne, og efter flere dages meget utholdende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
