- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
37

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

37

bred; men jeg var redd for haiene, som ferdes i disse
hav. Som jeg gikk ved stranden og støttet mig til
min kølle, sank den plutselig dypere ned i sandet enn
vanlig. Dette vakte min opmerksomhet. Jeg grov litt
og fant til min store glede en hel del egg. Det måtte
være skilpaddeegg. Jeg spiste et. Det smakte utmer-
ket, og jeg fikk ny kraft og nytt mot efter dette mål-
tid. Jeg merket mig stedet godt, tok nogen egg med
og gikk raskt rundt bukten, som jeg fra den dag kalte
Skilpaddeviken.

Da jeg kom op på den neste ås, var jeg meget høiere
oppe enn jeg før hadde vært, og jeg så nu at det vir-
kelig var et stort tre som raket så høit op, og som
jeg alt hadde lagt merke til den foregående dag. Dette
gav mig håp. Jeg gikk raskt fremad, treet blev mer
og mer tydelig, snart så jeg stammen og mindre trær
ved siden av. Landskapet fikk også et annet utseende;
det var ikke lenger så vilt. Fjellene blev mere av-
rundet, der viste sig enkelte busker og litt gress, og
de høie fjelltopper 1 bakgrunnen blev tydeligere. Jeg
var altså ikke kastet iland på et nakent, ufruktbart
land. Jeg hadde sikkert håp om å finne trær og
busker, kanskje folk.

Men om det nu var folk, hvad slags vilde det være?
Ville? Det kunde bli verre å treffe dem enn å være
alene. Jeg hadde hørt meget tale om de ville folke-
slag på øene omkring Torresstredet. Det kunde gjerne
være de skrekkelige Dyaks fra Borneo eller likeså far-
lige folk. Falt jeg i hendene på dem, var jeg sikker
på livsvarig, hårdt slaveri, om de ikke slo mig ihjel
straks. Nølende og forsiktig gikk jeg nærmere til det
landemerke som jeg hadde Fulgt hele tiden: det store
tre. Landet blev mer og mer fruktbart, mer og mer
bevokset, og endelig var jeg. ved treet. Blandt de trær
og busker jeg. hadde støtt på, hadde det ikke vært et
med frukt på. .Enten var det ikke frukttrær, eller
også var det ikke den rette årstid.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free