- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
35

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

35

sørge for mat. Jeg så en mengde fugl i luften og fisk
i sjøen, men hvordan skulde jeg fange dem? og om
jeg fanget noget, hvordan skulde jeg så få ild?

Plutselig så jeg noget som krøp bortover bakken.
Jeg grep min kølle og styrtet efter; det kunde kanskje
være spiselig. Det var en stor krabbe som i sin «side-
marsj» søkte å komme ned til vannet. Men jeg var
for rask for den og for sulten, og knuste den med et
slag. Men den var rå! Jeg var ikke så sulten ennu
at jeg kunde spise en rå krabbe. Jeg gjemte den der-
for mellem nogen stener, i håp om på en eller annen
måte å få tendt ild — — — imidlertid lette jeg efter
østers, — — — de spises rå. Efter å ha holdt en tarve-
lig frokost på østers, undersøkte jeg atter de iland-
drevne saker, men der var intet som jeg kunde bruke.
Jeg måtte derfor snarest se å komme til en mulig mere
beboelig del av øen, eller søke innover land for å se
om det var et fastland jeg befant mig på.

For å gjøre en slik tur, måtte jeg ha et lite forråd av
mat; det vilde jeg bruke krabben til. Den var meget
stor; flere ganger så stor som våre krabber; men den
var rå. Jeg hadde ennu ikke forsøkt å gjøre op ild,
men det anså jeg for en lett sak; jeg måtte kunde slå
ild med min foldekniv. Jeg spikket stikker av de
ilanddrevne , planker, rev et stykke av min skjorte
og begynte å slå ild med baken av kniven og en sten.
Det varte meget, meget lenge førenn det lykkedes å
få en gnist, og ennu lenger før jeg fikk en til å tende.
Den stekende solhete hjalp mig, og endelig hadde jeg
ild oppe ved mitt skrøpelige «hjem». Krabben blev
stekt i sitt eget skall, og luktet så deilig at det var med
nød jeg holdt mig fra å spise den straks. Den skulde

være niste på min kanskje lange vandring, og måtte
derfor gjemmes.

Men skulde jeg nu slukke ilden mens jeg var borte?
Det hadde voldt mig så meget bryderi å å få den tendt,
at jeg ikke kunde overtale mig til å slukke den; men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free