- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
25

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

Vi arbeidet av alle krefter og hugg bort alt som
hindret skibet; men vi hadde kun lite håp om å frelse
oss selv og skibet. Vi drev lenger og lenger inn mot
brenningen som dannedes av et korallrev, men det tok
temmelig lang tid å nå dit, da strømmen ikke gikk
like på revet.

Der var intet å gjøre med skibet; ti det gikk sin
visse undergang imøte. Jeg listet mig ned for å se til
Jens. Han var atter kommet til bevissthet efter det
fryktelige slag kapteinen hadde tildelt ham. Da jeg
hadde snakket med ham og fortalt hvorledes skibets
stilling var, gikk jeg op på dekket fullt bestemt på å
gjøre alt hvad jeg kunde for å fri Jens fra sine lenker.
Skibets stilling blev med hvert øieblikk farligere, vi
kunde hvert øieblikk vente at det vilde støte mot
revet. Det var mig en utålelig tanke at Jens skulde
omkomme endog uten å kjempe for sitt liv. Da jeg
kom op, var kapteinen i sin kahytt. Jeg er bange for
at han styrket sig. Uten videre betenkelighet gikk jeg
hen hvor jeg hadde sett båtsmannen henge nøklen til
låsen på Jens håndjern, tok den og sprang atter ned.
Stillingen var nemlig nu sådan at jeg endog var redd
for å komme for sent. Jeg lukket låsen op.

«Har kapteinen befalt dette?»

«Nei, jeg tok nøkkelen. Skibet går straks under.»

«Takk gutt. Kapteinen blir rasende. Gå op, jeg
venter her til siste øieblikk. Lev vel, dersom vi ikke
sees mere.»

Jeg trykket hans hånd og løp atter op på dekket.

Kapteinen var nu atter tilstede og lot mannskapet
sette storbåten ut som det siste forsøk til frelse. Det
var blitt tydelig at skibet ikke drev like mot revet,
men langs det, og at det således kanskje vilde vare
en tid innen det støtte. Med meget besvær blev båten
satt på vannet, og nogen aldeles nødvendige ting sendt
ned til de menn som var i båten, og som av all makt
forsøkte å hindre den i å slå sig istykker mot skibets

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free