- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
291

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - régulateur ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

régulateur 291 relégation
régul|ateur [regyl-], -atrice I. a. ordnende,
regulerende. 11. s. 1. ordner, regulerer. 2. (m.)
© regulator; nøiaktig pendelur. -ier I. a. 1.
regelmessig, -rett, regulær; korrekt, som stem
mer m. reglene; nøiaktig, punktlig. 2. som er
underkastet ordensreglene, ordens-. 11. m. ordens
geistlig, munk. -iérement [-jærmÅ] av 1. regel
messig; nøiaktig, punktlig. 2. vanlig(vis).
réhabilit|ation [reabilit-] f. rehabilitering, gjen
innsettelse i tidligere rettigheter, æresopreisning.
-er v. rehabilitere, gjeninnsette i tidligere r.;
gi opreisning.
réhabituer [reabitue] v. å igjen venne til
(n.).
rehauss|ement [ro(h)os|mÅ] m. forhøielse (ogs.
av verdi), -er v. 1. gjøre høiere, forhøie; heve,
løfte, sette høiere. 2. forhøie, øke; øke (verdien
av). 3. fremheve, gjøre mere fremtredende:
la beauté de qc; qc. d’or fremheve n. ved
gullbelegg (el. gullbroderi). 4. rose (i høie toner).
rehaut [ro(h)o] m. 1. forhøielse av (den nomi
nelle) myntverdi. 2. (malerk.) lyst fremhevet
parti (i maleri).
réimport|ation [reæport-] f. gjeninnførsel. -er
v. innføre (varer) igjen.
réimpos|er [reæpoz-] v. 1. igjen pålegge (ny
skatt). 2. typ. omskyte. -itlon f. 1. nytt skatte
pålegg. 2. typ. omskyting.
réim|pression [reæ|præsjo] f. optrykking (av
bok, skrift); optrykk, nytt oplag. -primer
[-prime] v. trykke igjen; trykke op.
rein [ræ] m. 1. f nyre. 2. pl. lend(er), kors
rygg; avoir les -s forts, solides (fg.) ha (penge)-
midler, makt, energi; avoir les -s faibles (fg.)
ikke ha synderlige midler, være svak.
réincorporer [reækorpore] v. innlemme igjen.
reine [ræ-n] f. 1. dronning (ogs. fg.: la
d’un bal); mére enkedr.; du ciel, des
anges himmeldr. (jomfru Maria). 2. des
abeilles bidronning. 3. dronning (i sjakk). 4. -f>
des pres mjødurt. -Claude [-glo-d] f.
reineclaude (plomme). -marguerite f. <f>
(kinesisk) asters.
reinette [rænæt] f. renett (eple).
réinstall|ation [reæstal-j f. gjeninnsettelse;
(ny) innlegging, -er v. innsette igjen; sette
på plass igjen.
reinte [ræte] a. hoftebred, m. sterke hofter.
réintégr|ation [reætegr-] f., jur. gjeninnsettelse.
-er v., jur. 1. gjeninnsette (i eiendom, embede);
bringe tilbake (t. det forrige sted): des
meubles; en prison sette i fengsel igjen.
2. le domicile conjugal flytte sammen igjen
m. sin mann (kone); vende tilbake til.
réinventer [reævÅte] v. opfinne på ny.
réitér|ation f. gjentagelse. -er v. gjenta.
reitre [ræ-tr] m. (før) tysk rytter (i fr. tjeneste);
vieux (fg.) gammel hugav, gammel rev.
rejaill|ir [r(o)3aj-] v. springe (bli kastet)
tilbake; (om væske) sprøite (velle) ut; sur
(fg.) falle tilbake (gå over) på: la honte (la
gloire) -it sur vous. -issement m. tilbakesprang,
-kasting; utsprøiting, -strømming; fg. avglans.
rejet [r(o)3æ] m. 1. opkasting (av jord, vrak
osv.); opkastet jord. 2. forkastelse; avvisning.
3. f overføring (t. en annen post); (verslære) over
føring av ord t. det følgende vers. 4. (nytt)
skudd (av plante). rejet|able [rgft-] a. for
kastelig; som må avvises. -er v. 1. kaste tilbake
(ogs. X); kaste igjen; fg. bringe (sette) igjen
(i en tilstand); qc. sur (fg.) gi (en, n.) skylden
for n.; la faute, un tort sur skyte skylden
på; la responsabilité velte ansvaret fra sig;
se kaste (el. trekke) sig tilbake; se sur
gi sig t. å snakke om (n. annet); undskylde
sig med. 2. skylle (n.) op; la mer -ette les épaves
(vrak); ce malade -ette tout ce qu’il mange.
3. (des branches) skyte nye skudd (grener).
4. støte fra sig (for glugg) (pers.); forkaste,
avvise (n.). 5. fjerne, føre bort (fra et emne).
6. overføre, flytte (n. til et annet sted i tekst,
regnskap); sette (noter utenfor teksten), -on m.
(nytt) skudd (av plante); rotskudd; fg. skudd,
efterkommer, ætling; avkom.
rejoindre [r(o)3\væ-dr] v. 1. forene (føie sam
men, samle) igjen; f få t. å vokse sammen
(igjen). 2. gå hen til, møte, treffe; støte (slutte
sig) til (igjen); nå igjen; X (son regiment)
støte t. sitt regiment (igjen). 3. se forenes
(forene sig) igjen (å med); møtes (igjen); vokse
sammen (igjen).
rejour [r(g)3we] v. spille igjen (spilleparti, i
& teater).
réjou|i [re3\v-] a. & s. glad (de over), lystig,
munter, godslig, hyggelig (pers.); gros koselig
tyksak. -ir v. glede, fornøie; more; I’esto
mac gjøre godt i maven; se de glede sig over
(til), -issance [-isÅ-s] f. 1. glede(s-ytring), fryd;
gammen, (gledes)fest; cris de glede-, fryde
rop. 2. ben t. å koke suppe på, som en får
attpå kjøpet, -issant a. fornøielig, morsom.
relåchant [r(o)lA/Å] a. & m. avførende (mid
del). relåch|e [r(o)lA-,f] I. m. 1. hvile, ro, lindring.
2. avbrytelse, stans, ophør; sans uophørlig.
3. (teater) ferie, ingen forestilling; donner, faire
holde ferie, ikke spille. 11. f. •& ophold (i
en havn) under veis; mellemhavn; faire søke
havn (underveis). -é part. & a. slappet; slapp
(ogs. moralsk), -ement [-mÅ] m. 1. slappelse
(ogs. f>); (du ventre) tynt liv, diaré. 2. il y a
(dans le frold, dans le temps, de la tem
perature) kulden har slått sig, det er mildere
i været. 3. (moralsk) slappelse, svakhet; av
kjøling, kjølning (av iver, vennskap). 4. hvile
(for anden), adspredelse. -er v. 1. slakke, slappe,
gjøre løsere, løsne (ogs. fg.); (le ventre)
gi tynt liv (diaré); I’esprit skaffe (anden)
hvile. 2. løslate, sette i frihet (igjen). 3. de
eftergi; slå av på, minske; (du prix) slå av.
4. & søke havn (underveis). 5. se bli slakk,
slapp, slappere (ogs. fg.); (om været) bli mildere;
(om anden) hvile sig; (om iver, vennskap)
kjølne; se de slå av på, forminske, opgi
(miste) n. av.
relais [r(o)læ] m. I. 1. (frisk) forspann (hester),
skyss-skifte; friske hunder; fg. avløsning; de
t. å skifte med: chevaux, habits de —; étre
de være ledig, vente p. arbeid. 2. veistykke
(p. hvilken jordarbeide utføres). 3. $ relais.
11. 1. tørrlagt (elve)bredd. 2. mellemrum (i
vevet tapet).
relancer [r(o)lÅse] v. 1. slynge (slenge, kaste)
igjen, tilbake. 2. jage (vilt) op igjen; F q.
(komme og) plage en, komme over en, ta en
(uventet,lpå sengen); overhøvle en.
relaps [r(o)laps] a. & s. tilbakefallen (kjetter,
synder).
rélar|gir [-3i-r] v. gjøre bredere; legge (klær)
ut.
rel|ater [r(g)ljate] v. fortelle, berette; om
tale, nevne. -atif a. 1. å som vedkommer,
som står i forhold til; étre å stå i forh. til,
være avhengig av; (ogs.) vedkomme, spørres
om. 2. relativ, betinget, forholdsmessig (mots.
absolutt). 3. gr. (ogs. m.) relativ, henvisende;
rel. pronomen, henv. stedord. -ation f. 1. forhold,
forbindelse; pl. (ogs.) kjenninger, omgang;
avoir å, avec, étre en avec stå i forb. (ha
n. å gjøre) med, entrer en avec komme i
forb. med; avoir des -s avec (ogs.) stå i forh.
til (en kvinne). 2. beretning, fortelling; de
voyages reisebeskrivelse. -ativement [-ativmÅ]
av. 1. å i forhold til, efter. 2. forholdsvis,
relativt, -ativité f. forholdsmessighet.
relaver [r(o)lave] v. vaske igjen.
relax|ation" [r(o)laks-] f. 1. "f slappelse. 2.
(fanges) løslatelse. -er v. løslate.
relayer [r(o)læje] v. 1. skifte hester (p. reise).
2. avløse (v. arbeide); la avløse hv., beskjeftige
eft. hv.
relég|ation [r(o)leg-] f. bort-, forvisning (t. et
bestemt sted); (livsvarig) internering i en koloni.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0295.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free