Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - garderie ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
garderie 154 gazouillis
passe, pleie; se de vokte sig for; å vue
ikke slippe av syne. 2. opbevare, beholde,
gjemme; le chapeau beholde h. på; une
poire pour la soif legge en nødskilling til side;
un secret bevare en h.; en donner å å q.
innbille en n.; la (bonne) å q. ha et horn i
siden til en. 3. (over)holde, iaktta: sa parole,
les bienséances. 4. holde, ikke forlate: le
lit; la chambre, le logis h. sig inne, hjemme.
les rangs h. tropp, bli i geleddene. 5. (kort
spill:) roi -é k. besatt. -erie [-ri] f. (barne)asyl.
garde-robe f. 1. klæskammer, -skap, garderobe;
(gang)klær. 2. klosett, nattstol. scellés m.,
jur. seglbevarer.
gard|eur, -euse s. 1. vokter(ske), gjæter(jente),
hjuring, røkter. 2. (m.) torvbetjent.
garde-vente m. opsynsmann i innkjøpt skog.
-voie m. banevokter. vue m. øie-, lampe
skjerm.
gard|ien, -ienne s. & a. vokter(ske); opsyns
mann(kvinne); de la paix politibetjent;
ange skytsengel.
gardon [gardo] m. mort (fisk).
gar|e [ga-r] I. f. 1. jernbanestasjon; godshall;
d’évitement vikespor. 2. elvehavn. 11. int.
varsku! pass på! ta dig i vare (for . . .)! sans
dire (crier) uten å varsku, plutselig, -enne
[-æn] f. 1. kaningård, -terreng, vilt terreng.
2. hyttefat. 3. (tobakks)lager. -ennier [ænje-]
m. kaninvokter. -er v. føre inn på sidespor,
i havn; gjøre fast, fortøie; se vike til siden,
gå av veien (de for); -é des voitures satt, solid.
gargar|iser v. gurgle; spille løp på piano;
rulle på r’ene; F se (de qc.) fylle (n.) i sig.
-isme m. gurglevann.
gargot|e [gargot] f. (tarvelig) spisekvarter,
bevertning, -er v. 1. gå på tarvelige spisesteder.
2. få (lage) dårlig mat. -ier, -iére s. spisevert
(-inne); urenslig kokk(epike).
gargouill|e [gargu(-)j] f. 1. takrennetut;
dragehode. 2. vannrenne, -ement [-mÅ] m.
plasking, gurglende lyd; rumling (i maven).
-er v. 1. plaske, gurgle; rumle. 2. vasse, -is
m. plasking.
garn|ement [-omÅ] m. slamp, krabat, -i
m. 1. møblert leilighet (el. værelse); pensjonat.
2. stenfyll (i mur), -ir v. 1. forsyne, utstyre,
utruste; fylle (de med); se contre le froid
pakke sig godt inn mot k.; une épée forsyne
en k. med parérplate; les branches commencent
å se (å få løv); bourse -ie velspekket p.;
maison -ie, h6tel -i hus med møblerte værelser,
pensjonat; bouche bien -ie (med pene tenner);
cheveux, bles bien -is (tett). 2. (be)trekke,
(be)klæ, beslå; f6re, besette, pynte, staffere;
kante; stoppe (møbler); forsyne (retter) med
tilbehør: bifteck -i biff m. grønnsaker; &
rigge; klæ (tau), -isaire [-izæ-r] m. garnisonerende
soldat, -ison [-izs] f. X 1- garnison. 2. stand
kvarter, garnison(sby). -issage m. utstyr,
utsmykking, beklædning. -isseur, -euse s. 1.
en som klær, pynter; rigger. 2. (f) kardemaskin.
-iture f. 1. tilbehør, utstyr; stell, sett; de
foyer ildtøi; de cheminée kaminhylleutstyr;
d’épée kårdefeste. 2. trekk, beslag; beset
ning; kanting, brem. 3. pakning (i maskiner).
4. & takkelasje. 5. typ. steg.
garr|ot [gar|o] m. I. 1. flitsbuepil. 2. supplice
du kveling (v. halsjern); kjepp til å stramme
tau. 11. salsted; de l’arcon s.-bue. 111. %
skjorand. -otter v. kneble, (svine)binde, kvele.
ga(r)s [ga] m. gutt.
gasc|on [gask-] a. & s. 1. gaskognisk; G
gaskogner(inne). 2. skrytende. -onisme [-onism]
m. gask. uttrykk, -onnade [-ona(-)d] f. skryt.
-onner v. snakke gaskognisk, skryte.
gaspilljage [gaspij-] m. ødsling; sløsing, -er
v. ødsle, sløse med, skusle bort. -eur, -euse s.
ødeland.
gastr|algie [gastr|al3i] f. mavekrampe. -ique
I. a. mave-, gastrisk. 11. f. mavepulsåre. -ite
f. mavebetendelse. gastronom|e [gastronom]
m. kokekunstner; matskjønner. -le f. kokekunst.
-ique a. gastronomisk.
gate [gAte] m. (råtten) flekk.
gåteau [gAto] m. 1. kake; fg. (ogs.) utbytte,
gevinst; pére, mére en som forkjæler barn;
bestefar, -mor. 2. voks-, bikake. 3. (vilt)hachis.
4. charpibunt.
gåte|-métier [gAt-] m. en som ødelegger for
andre ved å underselge. papier m. smører,
dårlig fortåtter. påte m. dårlig baker; fusker.
gåt|er [gAt-] v. 1. ødelegge, skjemme ut, spolere;
le metier underselge andre, seige (arbeide)
t. spottpris; du papier smøre, skrible; le
temps se -e det trekker op; cela se -e det tar
en lei vending. 2. forkjæle, -venne, -erie [-ri]
f. forkjæling. -e-sauce [-so-s] m. dårlig kokk.
-eur, -euse s. forderver; de papier = gåte
papier. -eux a. & s. urenslig (patient). 2. ånds
svak, -isme m. åndssvakhet.
gauch|e [go-J1] I. a. 1. vind, skjev. 2. venstre;
mariage de la main ekteskap til v. hand.
3. keitet, klosset. 4. av. å til venstre; bak
vendt. 11. f. venstre hand, v. side, v. fløi, venstre
(-parti); prendre la gå (dreie) til v. -er a.
& s. 1. kjevhendt (pers.). 2. (m.) venstremann.
-erie [-ri] f. klossethet. -ir v. 1. bli skjev, slå
sig. 2. gå til siden; bøie av; fg. komme på av
veie; gå krokveier, -issement m. det å slå
(bøie) sig; skjevhet.
gaud|éamus [-eamys] m. 1. (kirkelig) fryde
sang. 2. drikkevise, -ir v. se de gjøre sig
lystig over. -riole [-riol] f. (drøi) skjemt, slibrig
het.
gaufrage [gofra-3] m. figurering av tøier,
pressing. gaufr|e [go-fr] f. 1. vokskake. 2.
vaffel; étre la v. i knipe. 3. = gaufrage.
-er v. presse (figurer i), -ette f. liten vaffel,
krumkake, -eur, euse s. tøitrykker(ske). -ier
m. vaffeljern, -oir m. persejern. -ure f. (presset)
mønster.
gaulage [gola-3] m. det å slå ned frukt. gaul|e
[go-1] f. 1. (lang) stang, stake. 2. stokk, kjepp;
(bjerkeris)pisk. -er v. slå ned (frukt), -ette f.
kjepp, -is m. lang(e) riskvist(er).
gauloi|s [golwa] a. 1. gallisk; G- s. galler(inne).
2. gammeldags, jevn. 3. djerv, drøi. -serie [-zri]
f. drøi skjemt.
gauss|e [go-s] f. røverhistorie, skrøne, -er v.
gjøne; se de ha (en) til beste, -erie [-ri] f.
spott, erting, -eur, -euse s. & a. spottefugl,
ertekrok; erten(de).
gav|er v. stoppe (fjærkre); proppe, -eur m.
fjærkrestopper. -euse f. stoppemaskin (for
fjærkre).
gavotte [gavot] f. gavotte (dans).
gavroche [gavroj] m. gategutt (i Paris).
gaz [gA-z] m. 1. luftart. 2. gass; masque
contre le gassmaske. 3. pl. vinder, opstøt.
4. allumer son lukke op gluggene; éteindre
son krepere, gaze [gA-z] f. gas, flor.
gazéi|fier [gAzei|fje] v. forvandle til gass.
-forme [-form] a. gassaktig. gazelle [gazæl]
f. gaselle.
gazer [gAze] v. tilhylle m. flor; fg. tilfløre.
gaz|etier [-tje] m. 1. journalist. 2. nyhets
kremmer. -ette f. 1. avis, tidende. 2. sladder;
fortersket historie. 3. sladderhank.
gaz|euse [gAz-] f. bruslimonade. -eux a. luft
formig; gass-, kullsyreholdig, brus-; eau -se
sodavann, -ier I. a. gass-. 11. m. g.-arbeider.
-ogéne [-03æ(-)n] I. a. gassfrembringende. 11.
m. kullsyreapparat. -ométre [-omæ(-)tr] m. 1.
gassbeholder. 2. g.-måler, -ur.
gaz|on [gAz-] m. 1. grønnsvær, gress;
anglais raigress. 2. gresstorv; lever des -s
stikke torv. 3. F hår; parykk, -onnement m.
anlegg av gressplen. -onner v. klæ m. gress
torv, tilsa m. gressfrø.
gazouill|ement [gazuj|mÅ] m. kvidder; pludring.
-er v. kvitre; risle; pludre, -is m. kvidder; risling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
