Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
171
Og så kom da vinteren, hvit og tyst.
Og her er blit hast med å pakke for å
komme ned til dalen.
Jeg måtte ut å prøve spor-sneen idag
morges og ta farvel. Det hadde snedd i to
netter, så det kunde vel tenkes at haren
hadde vært ute litt, trots sne-været.
Solen brøt igjennem og skinte så
lokkende på de hvite liene. Men det var ingen
hare-labb å se.
Så stille det var i den pudrede skogen.
Bare et parr meisers fine pip oppe i noen
graner. Ikke et far på det hvite teppe,
uten efter en ekorn, og de fine strekene
efter noen mus. Trerne sto med grenene
tynget unner sneen. Vinterens hvile var
kommet; — bare Sørkje-vannet lå der nede
åpent og svart i det hvite; men det røk av
det som ved vintertid.
Så er det slutt med dette livet i høiden
igjen, og det bærer ned til bråket og
flisespikkingen, til alt det en ikke vil, — i
klungeren.
Øiet glir utover de sne-dryssede lier, og
fjellene skinner i solen, mens et røre av
mørk skodde velter nede i dalene, Hovin
og Numedal, på begge sider.
Det kjennes så sårt å skulle dra bort, —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
