Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
157
lange og vriene turer gikk det samme veien
med den haren.
Men nu var solen kommet høiere, det
ble vanskeligere for hunnen å greie foten.
Efter en stunn støtte den litt; vi fikk sette
os ned og være tålmodige.
Den lette att og fram bortmed
myrkanten — så in i skogen, så ut på myren
igjen. Den kom på noe friskere fot, men
hvor solen skinte, var det for tørt — Så
hørte vi noen enkelte glefs iblant oppe i
lien, det var nok når den kom in unner en
buske, hvor foten sto bedre.
Vi dormet av så smått der vi sat på
hver vor stubbe. Men så med ett var vi
våkne — der bar det avsted opefter i fullt
beskrik.
Det gikk en halv tur; men så var det tap.
Hunnen støtte, men det tok tid; haren sat
nok hardt. Vi fikk gå opover, og se å hjelpe
til med å få skreket haren ut.
Endelig kom den på benene, og losen
gikk en stunn igjen. Så var det tap på ny;
hunnen støtte og strevet, om igjen og om
igjen over den samme foten, den ringet, og
gikk losen op igjen.
Men det var uråd, det gikk bare op i
tull. Det var så rent for tørt, solen stekte
ubarmhjertig i lien, mosen knaste unner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
