Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN 134
Vi stanser for å hive ut et snøre og se
om her er fisk. — Så stille natten ble, da
propellen sluttet å banke......
Dette er ulikt alt annet. Innenfor ligger
dette hemske vulkan-lann, halvt i tåke;
krater i krater bortefter, med skarpe
kammer imellem. Ingen daler, bare botner, — og
her og der en bekk som ikke har gravd
noen renne, men stuper fra sneen utover
de høie lava-veggene i sjøen, en hvit
strime mot svart. Og ved foten av veggene
svære sprekker og huler, — og den blanke
sjøflaten unner. — Ovenover kommer
skod-de-kaven veltende nordøstfra. Og utover
ligger det blanke hav, og skodden. — Det
er som fra en utdød verden, — på månen,
eller på en glemt planet.
Slik ligger den her gjennem årtusener,
denne ensomme ø, skjult for
menneske-blikk, og ingen kjenner hvad den
gjennem-går i tidenes skiften.
Ved jordskorpens spenning unner havet
ble de indre glødende masser drevet op fra
dypet, i utbrudd efter utbrudd. Havet
stønnet og skalv i forferdelige eksplosioner.
Hav-skjelv fulgtev— veldige bårer, som fjell,
veltet utover, knaste isen i nord, hivde de
svære flakene over hverandre i brakende
røre.–
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
