- Project Runeberg -  Den franske revolution /
288

(1890) [MARC] Author: Thomas Carlyle Translator: Vilhelm Troye - Tema: Bibliothek for de tusen hjem, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marie Antoinette

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1200
lienimod hende: »Aa, ja, jeg kjender madame.«
Expatrioter er her, der blir tat strengt i skole;
ex-ministre, der nn er berøvede sin glans.
Vi har kold, aristokratisk stoicisme, sig seiv
tro endog i Tartarus; vanvittig stupiditet, af
patriotiske korporaler, patriotiske vaskerkoner,
som ved at fortælle meget om sammensværgelser,
forræderi, 10de angust. Ti alt er nu biet for
brydelse hos hende, som har tabt.
Marie Antoinette svigter ikke sig seiv, i denne
sin yderlige forladthed og nødens stund, den stolte
keiserdatter. Hendes ansigtsudtryk, fortælles der,
vedblir at være roligt, mens det afskyelige anklage
skrift blev oplæst; »hun saaes stundom at bevæge
sine fingre, som nåar man spiller paa piano.« Man
ser, seiv gjennem den dunkle revolutionsbulletin,
hvor hun bærer sig som en dronning. Hun har
sine svar paa rede haand, klare, ofte af en lakonisk
korthed; en bestemthed, der er biet foragtelig uden
at ophøre at være værdig, tilslører sig i rolige ord.
»De fremturer da i Deres benægtelse?« »Min
plan er ikke benægtelse; det er sandheden, jeg
har sagt, og jeg fremturer i den.« Den skandaløse
Hébert har aflagt sit vidnesbyrd om mange ting:
om én ting, der vedrører Marie Antoinette og
hendes lille søn, hvormed menneskelig tale helst
ikke bør besudles. Hun har svaret Hébert: en
jurymand bemærker, at hun ikke har svaret paa
dette. »Jeg har ikke svaret,« udraaber hun med
ædel harme, »fordi naturen vægrer sig for at svare
paa en saadan beskyldning fremført mod en mor.
Jeg’ appellerer til alle mødre, som er her til
stede.«
Robespierre, da han hørte om det, brød ud i
noget næsten ligt en éd, over denne Héberts bru
tale dosmeragtighed, paa hvis skidne hode hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:02:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/franrev/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free