Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
Som et dyr som hadde stått innestengt på
båsen en lang vinter, så lengtet han efter som*
meren der oppe, der han hadde gått og gjætet
som smågutt, og gått og blåst på siljefiøite,
eller tutet i lur i skogen, og skaret sig fiskestang
nede ved elven og fisket om kveldene mens
nattvåken satt i grantoppene og trallet og talte,
så det hørtes utover hele dalen, og fisken spratt,’
og store ringer rullet over det sølvgrå vann i
de tindrende lyse kveldene.
Og han så høisåtene ligge som store tuer bort*
over engene. Han drog været dypt gjennem
nesen, syntes han kjente duften av høiet, som
når han gikk fra elven og hjem til gården i kveld*
skumringen.
I de lange dager mens han gikk og ventet,
levet han atter og atter op igjen sine somrer
oppe i dalen. Arbeidet, det tunge strev på går*
den rant ham knapt gjennem minnet, la ikke
en skygge over somrenes lyse glede.
Siden engelskmennene kom var likesom alt
tungt tatt fra ham. Hans manndomsår med
strev og ansvar gled ham av minne. Han var
gutt igjen, og kunde leve sitt lekende liv hele
den lange, lyse sommer oppe i sin barndoms dal.
En kveld satt han på en sten ved veikanten
ute ved bruket. Han hadde igjen vært inne på
kontoret og spurt sig for om de snart var ven*
tendes, de som skulde fiske laks oppe under
fossen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
