Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
I
En onnekar vilde ha like store dagpenger som
en plankebærer tjente ute på bruket, sa hun.
Og mannn han Jens, ja han var og bra nok.
Men han lå mest hele sommeren og rodde for
engelskmennene som fisket laks nerunder fos*
sen ved Rosvold, og han blev mer og mer like*
sæl om gardsbruket. Han var ikke til å kjenne
igjen, siden han fulgte med disse tullingene fra
England op i Steinardalen her en sommer, og
kom hjem med lommene fulle av penger.
Siden var han som hekset fast til de stor*
karene, og rodde og rente for dem, som om det
var en ren salighet bare å få være så nær, at
han kjente lukten av dem. Og gardsbruket, det
tok han knapt sin hand i mer. Det kastet ikke
noget av sig, han gav dævelen i hele gården, det
blev ikke penger av det, hvor meget én strevet
men, sa han.
— Hun hadde sant å si ikke hatt mannshjelp
de siste somrene, sa Ane.
— Og nu hadde hun sagt til Jens at de like
så godt, først som sist, kunde seige gården, og
flytte hit ned på moen.
— Det var ikke det, sa hun, at hun syntes
strevet var så altfor tungt for henne, men det
var så besett forargerlig å se, at hun likesom
ikke maktet nogen ting. Det var både til å
banne og gråte over, sa hun, å se kratt og ugress
gro innover alle engene, enda hun strevet så
hun knapt unte sig søvn, så lang sommeren var.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
