Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58
— Æ heite Saltnes.
— E kan mest hør dæ. A e kalla me Hans
Rosvold.
Og de begynte å gå sammen opover fjæren.
Saltnes spurte, og Hans fortalte om fjorden og
dalen, og skogene derinne.
Hans syntes det var besett så meget han vilde
vite om skogen og elvene og fløtningsforhol*
dene.
Det var da ikke skute til å laste tømmer i,
de for med, tenkte han.
— Hvad var nu han for kar da? spurte han.
— A han var da forstmann di kalla, skogs*
mann, sa Saltnes og smilte godslig.
— Ja kunde han rive sig løs fra skuten og
komme sig op gjennem Stordalen skulde han få
se skog, sa Hans. Og enda mer oppe i Steinar*
dalen.
— Steinardalen? spurte Saltnes og stanset og
så spent spørrende på Hans.
— Ja, Hans hadde ikke vært der. Men det
blev sagt mann og mann imellem inne i byg*
den, at der ingen ende var på skogen oppe i
Steinardalen og deromkring.
— Så? sa Saltnes, tenksom i minen, og be*
gynte å gå igjen.
Og ved siden av ham gikk Hans, og var nu
blitt fullstendig edru av alt han hadde oplevet
siden skuten gled inn på vågen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
