Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
41
så lite tanke eller sans for, at alt Hans sa om
driften, bare lød som tomme ord i hans ører,
og han sank hen i egne tanker, som om han
gikk helt alene over jordene.
Først da de kom til smien, og siden til båt*
skuret og sagen, vek det drømmende drag av
hans ansikt. Han likesom våknet med ett. Og
hans øine gikk med hurtige, kloke blink over
hver eneste ting der inne. Han tok prøvende
all redskap i sine hender. Og Hans så med for*
undring at skredderen handterte hammer og
tang og nagler, som om han aldri hadde hatt
annet i hendene sine. Det var synbart, tenkte
han, at Johan hadde like godt handlag til alt
som kunde gjøres med hender. Men enda mer
undret Hans sig over hvor fort han regnet ut
hvad det kostet å bygge en båt, og siden frakte
den ned til fjorden og ut til øyværingene på
Bjørn. Det var noget Hans aldri hadde prøvet
å regne i hop. Han bare bygget båtene, og solgte
eller byttet dem bort for det han kunde få for
dem. Han var gårdbruker, båtbygger og laks*
fisker, Hans på Rosvold. Men handelsmann var
han ikke, enda han hvert eneste år for til han*
delsstevne for å bytte og seige.
Johan stod en stund oppe ved sagen og så op
over den mørke granskog. Så snudde han sig
brått mot Hans og spurte:
— Hvad han mente den var verd, skogen og
sagen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
