Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25
— Hvad er det nu I trenger mest til? sa
fruen, da de stod inne på stabburet.
— Vi ska då kje ha nokko for den småkveita,
sa Ane.
— Det har jeg hørt før, sa fruen:
— Den som er fattig, har alltid noget å gi
bort. Hadde bare den som er rik også noget å
gi, så led vi ikke nød nogen av oss.
— Se her, sa hun og løftet lokket av en stor
melbøle. Bølen var full av mel, grønt og grått
som kli, mest bare såer.
— Det er malt av korntienden fra de rike*
ste bøndene, sa hun og slo lokket igjen så det
skrall mellem veggene.
— Kom hit med dalln, ropte hun og åpnet
lokket på en annen bøle:
— Dette her er vokset på småfolks jord.
Småfolk gir det beste de har, sa hun og gav sig
til å øse mel i dallen.
Da dallen var halvfull la hun lokket på.
— Ta den nu med dere og bli med inn igjen,
sa hun og kavet med hendene og skyndte på
dem.
Ane tok den, og da den var for tung til å
bære i en hand løftet hun den op i fanget og
bar den slik, småspringende bak efter fruen over
tunet, tilbake til kjøkkenet.
Elen Anna fulgte stille med. Det gikk så fort
alt sammen. Ane tok så resolutt de tak som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
