Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7
men vugger videre op gjennem benet, gjennem
hele den vidjemyke, barnslige kroppen. Står
hun stille synker hun litt sammen til den ene
side, som i tretthet, som for å lene sig til noget,
svak og maktløs. Seiv lyset i hennes blå øine
kan da likesom slukne. Og alt synes da for
tungt for henne, det hun har i hendene, ja endog
klærne og kroppen, så den som ser henne strek*
ker armene ut for å hjelpe henne, og ta fra
henne, og bære det hun har i sine hender.
Så smiler hun, med et fraværende, drømmende
smil. Øinene lyser igjen. Og når hun så rører
på sig er det atter som skulde hun til å danse,
som var der i henne et opdemmet veid av ryt*
mer, som løsnet og vugget gjennem hvert ledd i
hennes legeme.
Hun er ikke snarrådig, står alltid litt fortapt
over for alt nytt som møter henne. Først lenge
efter, når det forlengst er sunket til bunns i
henne, det hun skulde svare på, dukker det op
igjen. Plutselig, uten at hun bevisst har tenkt
på det, står alt klart for henne, så liketil, så
soleklart, at hun da ikke begriper hvorfor hun
ikke kunde sagt sig seiv og de andre det straks.
Hun heter Elen Anna, og er på femtende året.
Far hennes heter Anthon og er fisker. Moren
heter Ane.
Hun har vært gjeterjente på en gard oppe i
stordalen fra hun var ti år, Elen Anna. Nu er
hun hjemme en stund, for å gå for presten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
