- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
64

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64

Fiskerjænten

nen til så stor gavmildhed. Istedenfor en
glædestrålende takkeskrivelse med anende spørsmål fik Pedro
Ohlsen et brev skikket ned fra Gunlaug, skrevet til
henne selv, hvori datteren med slet dulgt vrede forrådte
sin velgjører, og spurte hvad hun skulde gjøre med den
insmuglede gave.

Det første intryk av byen var et stærkt naturintryk.
Hun kunde ikke komme fra den følelse at fjællet stod
så nær in på henne, at hun måtte ta sig i agt. Hun
følte tyngsel hvær< gang hun løftet øjet, og så atter
en drift til at strække hånden ut og banke på.
Undertiden igjæn var det som ingen utgang mere gaves.
Sol-forlatt og mørkt stod fjællet der, skyerne hang tæt
nedpå eller jog derover; vind og regn i uophørligt
skifte; fra fjællet kom det, fjællet slåp det ut over byen.
Men over mængden av mennesker rundt om henne var
der ingen tyngsel. Hun blev snart glad iblant dem;
ti der var i deres travlhed en frihed, lethed og
lystighed, som hun ikke kjænte, og som hun, efter det hun
hadde oplevet, følte som smil og velkommen. Da hun
næste dag ved middagsbordet yttret, at hun helst
vilde være der hvor der var mange, svarte man, at så
burde hun gå i teatret; der traf hun flere hundre i ett
hus. Ja, det vilde hun: billet blev kjøpt, teatret lå
like ved. og på bestemt tid blev hun fulgt derhen, og
plass vist henne på balkonens første bænk. Hun sat i
stor strålende belysning blant mange hundre glade
mennesker, livlige farver omkring og en samtale fra alle
kanter brusende ut over sig med larm av storsjøen.

Hvad hun her skulde få se. hadde Petra ingen anelse
om. Hun visste jo kun hvad Ødegård hadde sagt henne,
og hennes tilfældige omgang lært henne. Men om teatret
hadde Ødegård ikke mælet et ord: sjømænnene hadde
talt om et teater hvor der var ville dyr og beridere, og
gutterne fallt det ikke in at tale om skuespill, selv om
de fra skolen visste en del derom; ti den lille by hadde
jo selv intet teater, ikke engang et hus der kalites så;
rejsende dyretæmmere, linedansere og bajadser brukte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free