- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
19

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fiskerjænten

19

i kløgt og kunskap, og hans samtaler med henne tok
stundom av sig selv en ganske egen retning. Han førte
ofte personerne av bibel- og værdenshistorien frem på
den måte, at han pekte på det kall Gud hadde git
dem. Han dvælte ved Saul, der drev vidt omkring, og
ved en gut som David, der vogtet sin fars hjord, til
Samuel kom og la Herrens hånd på dem. Størst var
dog kallet da Herren selv gik på jorden, stanste ved
fiskerlejet og kallte. Og den fattige fisker rejste sig og
gik med — til nød som til død, men altid i glæde; ti
følelsen av kall bærer gjænnem alle gjænvordigheder.

Denne tanke fulgte henne, og hun kunde tilsist ikke
holde den ut, men spurte ham om sit eget kall. Han
så på henne til hun blev rød, svarte så, at gjænnem
arbejde når man sit kall: det kan være beskedent og
lite, men det er der for alle. Nu kom der stor iver over
henne: den drev hennes arbejde med den voksnes kraft,
den tumlet hennes leker og avmagret henne selv. Hun
fik eventyrlige længsler: at klippe sit hår, klæ sig som
gut, dra ut og kjæmpe! Men da hennes lærer en dag
sa at hennes hår var så smukt, når hun kun vilde fli
det, fik hun sit hår kjært, og for sit lange hårs skyll
offret hun hæltenavnet.

Siden blev det henne mere æn før at være pike, og
roligere skred hennes arbejde frem, oversvævet av
skiftende drømme.

TREDJE KAPITEL.

Hans Ødegårds far var som unggut vandret ut fra
Ødegård bygd i Bergens stift; folk hadde tat sig av
ham, og han var nu en lærd mann og stræng prædikant.
Han var tillike en myndig mann, ikke så meget i tale
som i gjærning; ti han »husket godt«, som man sa.
Denne mann som med sejghed fik alt sit frem, skulde
imidlertid stanses et sted hvor han minst væntet det,
og hvor det gjorde mest ondt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free