Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 7. Nye metoder i granskningen av sjelelivet - b. Wilhelm Wundt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138
vi. nutidens filosofi
At det kom til dette skyldes i fremste linje Wilhelm Wundt
(født 1832, fra 1875 professor i Leipzig, død 1920). Fra først
av fysiolog tok han op Fechners tanke å undersøke emner
innen psykologien efter kvantitative metoder, de samme som
innenfor naturvitenskapen. Metoden hos Fechner utvidet han
til å omfatte også andre områder for sjelslivet enn dem som
psykofysiken rører ved. Han tapte ikke under dette det
almindelige filosofiske mål avsyne. Nytt land for filosofien har
han vunnet inn med sitt bindsterke Völkerpsychologie, deri
han drøfter slike emner som språk, religion, kunst, rett, sed
og skikker. Med sin lære om bevissthetens koncentrerte og
viljesbestemte virksomhet (appersepsjonen) ga han vitenskapen
om sjelen en plass innen en almindelig teori om tilværet. Dette
er kjernen i hans parallellismelære. Iøvrig er hans standpunkt
karakteriseret ved en varsom tilbakeholdenhet overfor
metafysisk problematik i psykologien. Sjelen kommer for ham ikke
i under synsvinklen av en substans; det han studerer er sjelelige
prosesser. Med sin gjennemført naturvitenskapelige
opfatning av opgaven kom han til å nyreise psykologien og gjennem
den filosofien fra grunnen av. Et verk som Wundts Grundziige
der physiologischen Psychologie er uten sidestykke i den
psykologiske vitenskaps historie. Gjennem det og gjennem
egne og elevers arbeider i det psykologiske laboratorium i
Leipzig har Wundt lagt grunnen til den eksperimentelle
psykologi. Snart opstod det, efter det Wundtske mønster,
plantesteder for den nye vitenskap rundt om i verden. Sjelslivet
blev studeret eksperimentelt til alle sider, sålangt metoden
lot sig bruke, og muligheten blev åpnet for nytt insyn i indre
rørelser og sjelelige forhold hos mennesker og dyr. Dermed
kom arbeidet med å lære åndslivet å kjenne under en ny
synsvinkel. På nærsagt alle områder merker en virkningen av, at
foreteelsene i medvitet er blitt gjenstand for eksperimenterende,
eksakt granskning. På rettslivets, psykiatriens, pedagogikens,
sosiologiens, industrilivets og samferdselens område. Og
grun-synet ved den nye behandling av problemene, det
psykofysiologiske grunsyn, har smittet over på flestalle felter for
organiseret menneskelig granskning og virksomhet. På
historien, språkpsykologien, estetiken, moralen, religionen, for
bare å nevne nogen hovedområder det her blir tale om.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
