Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - a. Auguste Comte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
auguste comte
103
sonlig berøring med den. I noen tid var han elev og
medarbeider til grunleggeren til denne skole Saint Simon i Paris
(† 1825). I blikkpunktet stod for denne sosialreformator den
ide å bygge op en logisk fast livs- og verdenslære, til å avløse
den teologiske metafysik hos de kirkelige kristne. Comte ga
retningen en helt ånnen teoretisk underbygning. Dermed
skapte han en bevegelse som kom til å erobre sig en
første-rangsplass i tankens verden. Sine grunleggende synsmåter
har han særlig fremstillet i sitt hovedverk Cours de
philosophie positive (6 bind, 1830—42) og i Discours sur l’ésprit
positif 1844.
Slagordet for positivismen er erfaring og erfaringsvisdom.
Comte vil forklare «det givne», uten rest, som runnet
alttil-hope av nødvendig virkende naturkrefter. Tanken kan leke
også med sådant som ikke er gitt, f. eks. med de første
årsaker og de ytterste mål. Men slikt er ikke saker en kan vite
noe om, det står derfor ikke reale problemer bak; bare fantasi
og følelse kan finne noen gjenstand for sig i emner av den
art. — At menneskene kan mene dette om tankens opgaver,
er en følge av at slekten har gjennemlevet en åndelig utvikling.
Standpunktet hos Comte har dermed fått et stempel på sig
av nødvendighet. Han samler åndslivet hos menneskeheten i
en historisk dom: hans berømte lære om de tre stadier som
manneætten har gjennemlevd, et teologisk, et metafysisk og
et positivt stadium. Ved hvert stadium søker Comte å
vurdere det organisk opbyggende strev hos menneskeånden; det
er ham ikke om å gjøre å komme med en kritiserende dom
om emnene. I det første stadium, det teologiske, blev
foreteelsene i naturen opfattet, som om de var yttringer av
overnaturlige vesener, av ånder og guddommer. Det er autoritetenes
og det utøilede fantasilivs tid; eksistensen er ufri og i mange
henseender utrygg for menneskene. Men det prestelige styre
inleder dog en ordnet samling for tanke- og følelseslivet. Det
annet stadium, det metafysiske, medfører nye former for
naturopfatningen. Tanken utkrystalliserer noen prinsiper som tar
styret, noen krefter som står bak alle foreteelser; om en gir
sig til å analysere dem, vil en finne at de er substansialiserte
abstraksjoner over «skjulte krefter». Hver gruppe av foreteelser
får sig tilskrevet sin særegne kraft; det regnes med en kje-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
