Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - b. Fichte - c. Fr. W. J. Schelling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
vi. nutidens filosofi
holdet ligger prinsipet for verdensprosessen; motsetningen blir
avspent gjennem personlig aktivitet, gjennem den gjerning en
øver. Systematisk sett gir jeget, som inskrenket ved
Ikke-jeget, grunlaget til den teoretiske filosofi; Ikke-jeget, bestemt
ved jeget gir grunlaget til den praktiske filosofi. Ikke-jeget,
eller som vi vilde si: tingene, har sitt mål i å gi emner til vår
gjerning; al gjerning kommer under synsvinkelen av moral.
Navnet på den sedelige verdensorden er gud. Den vanlige
definisjon av guddommen lyder jo annerledes. Det kan da
heller ikke overraske at Fichte blev skyldt for ateisme.
Likesom han selv var en ukuelig tilhenger av det frie ord, således
stillet han i sin samfunslære frihetsbegrepet i spissen. Han
ga det ideal en spesiel moralsk ramme ved å føre op
efter-nevnte almene rettsgrunsetning: Inskrenk din frihet således,
at ved siden av dig også andre kan være fri! I sin
Geschlos-sener Handelsstaat (1800) behandler han forskjellige emner
tildels i sosialistisk ånd. Staten skulde være den store
driftsherre og holde inseende med, at den økonomiske utvikling
for folket holder sig i et sådant far, som retferdighet og
klokskap tilsier. At eiendomsretten skal anerkjennes er et krav
som alene da hviler på rettslig grunn, når staten av al makt
søker å syte for at hvermann har noe tileie. Det påhviler
staten å gi hver borger høve til å arbeide, og øve tilsyn med
at hvermann utfører sin arbeidsplikt.
Den romantiske skole i Tyskland har mottat påvirkninger
fra filosofien hos Fichte. Særlig fortjener å nevnes det forsøk,
Fr. Schlegel († 1829) utførte på å godtgjøre, at kjernen i livets
filosofi åpenbarer sig i kunsten, og at det rene jeg hos Fichte
hadde en legemliggjøring i geniet. — En omdanning av Fichtes
standpunkt og dermed en videreføring av filosofien hos Kant
foreligger i Schellings filosofi.
c. Fr. W. J. Schelling.
Fr. W. J. Schelling døde år 1854 i en høi alder som
professor i Berlin. For en tid overstrålte han alle; men
bevegelsen omkring ham stod snøggt av; hans verk var sterkt
tilsatt med fantasterier og hjemfallt tidlig glemselen. Han er
ikke nøid med filosofien hos Fichte, enda han lånte metoden
for sitt system fra den kilde. Det han hadde å invende mot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
