Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 3. Deismen og de engelske moralister. Herbert of Cherbury, Shaftesbury, Mandeville, Hutcheson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE
sanheter, så vilde det bli slutt på den evige strid om religiøse
lærdommer. — Historisk har bevegelsen satt sig spor i
radikale rørelser på politiske og sosiale områder i England,
Frankrike og annetsteds. Tildels fant den ingang sammen med
filosofien hos Locke, som avgjort hyllet et rasjonalistisk syn
i religionen.
Med de religiøse forestillinger vil i mange fall de teoretiske
synsmåter henge sammen som hevdes i moralen. Den tid
som her skildres, bød på en i flere punkter original retning i
den engelske moralfilosofi. Blandt de fremmeligste
moralteoretikere blir å nevne de nedenfor omtalte: Shaftesbury
(† 1713); utdannet under veiledning av Locke utviklet han
med fin klassisk smak sin egen teori om harmonien i tilværet.
Etisk tydet, gir harmoniprinsipet hver drift og hver
lidenskap sin rette plass i livets helhet. De selviske tilskyndinger
eller begjær får sin moralske sanksjon like fullt som de
sosiale. Etiken hviler på et medfødt estetisk naturinstinkt.
Kristendommen miskjenner det naturlige grunlag og det
endelige mål for moralen, med det at den gir løfte om løn. —
Egne toner kom frem i moralfilosofien hos lægen Mandeville
(† 1733), som skrev Fabelen om biene eller Det gagn det
offentlige har av de private laster. Hvad får menneskene til å
gjøre det de gjør? Svar: selvelsk og egenskaper i samme ånd,
slike som misunning, forfengelighet, havesyke, sløselyst. Og
det er på en måte bra at så er. For, med all honnør for de
skjønne dyder, så er det som samfunnet har bruk for, de sterke
egoistiske egenskaper. Med dem trives og blomstrer det. I
virkeligheten er det også dem som styrer menneskets sinn.
En stygges imidlertid ved synet av dem; den enkelte dølger
derfor sine positive formål så godt han kan, dekker
usseldommen til med kloke rådgjerder. Mennesket har lært å vekke
skinnet av dyder som det ikke øver. Den hele svindel mildnes
noe av det faktum, at den enkelte tilsist kommer til selv å
tro på den skinhellighet han praktiserer. — Medhvert
utviklet den engelske moralfilosofi en klart utarbeidet teori om
et dobbelt sett tilbøieligheter, de velvillige og de egoistiske.
Hutcheson († 1747) fant hos mennesket en medfødt velvilje,
et instinktivt samtykke i det som er godt. Det binder
individene til hverandre og slår ut i en helt ånnen retning enn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
