Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 1. John Locke, Newton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. JOHN LOCKE
51
hos tingene. Locke kalier dem primære kvaliteter og regner
til dem sådant som soliditet, utstrekning, figur, bevegelighet.
De særkjennes alle ved en ting: For hver av dem er det flere
sanser om å vekke intrykket. Overfor dem står en ånnen
type, de såkalte sekundære kvaliteter. De er rent subjektive
verdier, som på givne vilkår melder sig, når et individ er
påvirket av et emne av den primære kvalitetsorden. Eksempler
har en i farver, toner, lukt, smak, varme, kulde, det hårde,
det bløte.
Men de simple forestillinger er ikke det hele. Sjelen ikke
bare tar imot intrykk; den gjør også et skapende arbeid,
med det at den lager sammensatte forestillinger (complex ideas).
Eksempler er rom, tid, mangfold, kraft, bevegelse. En plass
for sig blandt de sammensatte forestillinger tilfaller
forestillingen om substanser. Ved dem går tanken ikke bare på de
enkeltfaktorer de er bygget op av, den klamrer sig til den ide,
at det også er et visst ekstra noe forhånden som «bærer det
hele». Ut over et slikt resonnement var det ikke lett for nogen
å løfte sig i en tid, som ikke kjente til den kjemiske analyse
og som ikke brøt sin hjerne med å lage sig fysikalsk en modell
som kan forene bølge- og korpuskel-teorien. — Et skritt videre
i den psykologiske konstruksjon førte Locke til efternevnte
lære: De givne sanseforestillinger kan en stille i forhold til
hverandre. Vi iakttar ved noe som er gitt, at nytt kommer
til. På den måten skapes forestillingen om årsak og
virkning, om identitet og forskjel. — Endelig fører Locke op,
på siden av de sammensatte og forholdsforestillingene, en
tredje type; den er produktet av vår evne til å holde fast i
tanken samme trekk som går igjen i flere nummer, med andre
ord den er produktet av vår evne til å lage abstraksjoner.
Nøie forenet med spørsmålet om ophavet til forestillingene
er et annet, nemlig om de gjelder. Realitetskarakteren er
åpenbar ved de simple forestillinger. Det er et konstant
forhold mellem den yttre påvirkning og det svar som
sansean-legget gir. Så langt skulde saken være klar nok. Problemet
står frem, når det spørres om de andre forestillinger, slike
som vi selv har skapt ved å danne komplekser, bestemme
et forhold mellem ymse forestillinger, eller lage abstrakte
forestillinger. Her får det noe å si, i hvad mening en tar ordet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
