Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 1. Descartes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. DESCARTES.
33
keligheten er. Mot en slik mulighet av å bli villedt taler den
fullkommenhet som særkjenner gudsvesenet. Fornuften hos
mennesket er en gave fra gud. Som den fullkomne kan gud
ikke ha laget det så, at fornuftgaven fra ham til oss sviker
og narrer oss. Guds sandruhet borger for at det er sant, som
vi opfatter og som står klart og tydelig for oss. En kan ikke
godt frita Descartes for i sin gudslære å gi et cirkelbevis: Gud
er til; for vi har om ham et klart og sant begrep. Og videre:
Klare og sanne begreper har vi; for det gis en gud, et usvikelig
ophav til fornuften hos oss.
Ut fra sitt rasjonalistiske syn lærte Descartes, at
mennesket hadde det rette tak på de emner som det ga sig av
med i tanken; men denne synsmåte får en inskrenkning ut
fra psykologien hos Descartes, som på dette punkt fører frem
en avgjort fremskreden lærdom. Han inså at kvaliteter —
slike som farver, toner, lukt osb. — ikke bor i tingene selv,
men først melder sig når tingene blir emne for medvitet. På
en lærerik måte får D., som i dette punkt møtes med Galilei,
dermed hevdet den rolle i opfatningens psykologi som tilfaller
den subjektive faktor. Positivt gitt var, ifølge D., bare de
geometriske egenskaper utstrekning, delelighet og bevegelighet.
Av disse egenskaper blir opfattet, at vi overhode har et
objektivt skjønn på de givne emner og verdier, skyldes det faktum
at vi av natur er fornuftvesener. D. taler om «medfødte
forestillinger», et begrep som har gitt tilføre til megen diskusjon
blandt filosofene. Selv mener D. med «medfødt» en
forestilling som vi av naturen har fått evne til å forme ut.
Det henger, trots alt, noe av skolastiken ved filosofien hos
Descartes. Hans begreper er tildels stive og kan føles fremmed
for dem som har lært aldri å tape relativiteten ved begrepene
avsyne. Fremtoningene i virkeligheten har, efter den måten D.
dømmer på, ulike vekt for tanken. Somme er bare sekundære
egenskaper, spesielle uttryksformer som kan skifte om. D.
bruker om dem ordet modi. Andre igjen er grunnegenskaper,
såkalte primer, rotbegreper, og blir opfattet slik de selv er
(per se). Det er attributene. Attributene er ikke noe løsgjort
for sig, men predikater til noe felles, nemlig til substanser.
Terminologien har hatt betydning for den senere filosofiske
diskusjon f. eks. hos Spinoza. Egentlig er det bare en substans
3 — Aall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
