- Project Runeberg -  De fattige Rige /
449

(1874) [MARC] Author: Mór Jókai Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 19. Den forsvundne Frue

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

449

For at Søvnen ikke skulde overmande»ham, før han
selv vilde, rettede han sine Blik mod Borgens Vinduer. ’
Man kunde fra Bihuset se lige derhen.

De oplyste Vinduer blev lidt efter lidt mørke. Det
saae ud til, at, i Modsætning til hvad Sjælesørgeren
havde paastaaet, de, som morede sig der, ikke vilde oppebie
Morgenrødens Frenibrud med Glasset i Haanden, men gik
tidlig til Ro.

Det var iøvrigt endnu meget tidligt. Hanerne galede
kun første Gang i hele Landsbyen Klokken kunde næppe
være mere end elleve. Efter at Lamperne vare udslukkede,
stod Borgen i Nattens Halvmørke som en Ruin fra gam-
mel Tid med nedfaldende Taarne og Vejrhaner. Den stod
lige foran Maanen, som allerede var kommen op over
Bastioneu, og da dens Skin faldt ind gjennem et af
HjartiestuensSidevinduen saa skinnede det ogsaa gjennem
det ligeoverfor liggende og oplyste hele Værelset Det var
Baronessens Soveværelse

Hr. Gerfon tænkte ved sig selv, hvor vidunderligt det
er, naar den synkendeMaane skinner gjennem et Hus som
om det kun var et storartet Transparent.

— Som han saaledes laa og frydede sig ved Maaneskin-
net, bemærkede han pludselig, at den Straale, som skin-
snede gjennem Vinduet, sormorkedes et Øje«blik, som om En«
var gaaet gjennem Stuen. Efter nogle Minuters Forløb
gjentog Formørkelsen af det gjennem Vinduet skinnende
Maanelys sig, og saa tredie Gang, fjerde Gang og endnu
utallige Gange, som om En bestandig midt i Nattens
Mørke gik op og ned i Stuen uden at kunne finde Hvile
. ·og uden at afbryde sin Gang

Gerson talte paa sin Puls, hvor mange Sekunder der for-

løb mellem hver Formørkelse; det var sexten Sekunder. Stuen
29 »

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Mar 4 10:59:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fattrige/0453.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free