- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
116

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stamhuset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116
komst traadte ind i vor Sal, syntes lian paa en besynderlig
Vis at være übehagelig berørt af vort forandrede Opholds
sted. Han kastede et mørkt Blik paa den tilmurede Dør. og,
idet han hurtigt vendte sig bort, for han med Gåanden
hen over Panden, som om han vikle forjage et hæsligt Minde.
Onkel talte om Ødelæggelsen i Retssalen og de tilstødende
Værelser. Baronen dadlede, at Frans ikke havde indlo
geret os bedre, og opfordrede den gamle venligt til kun at
befale, hvis han savnede no^en LellvemmeliFne^ i det nye
Værelse, der dog var langt daarligere end det, han før havde
beboet. I det hele taget var Baronens Opførsel imod min
Grandonkel ikke alene kjærlig, men der var tillike en vis
barnlig Respekt i den, som om Baronen stod i et
ærbødig! Slægtskabsforhold til den gamle. Men dette var
ogsaa det eneste, der kunde forsone mig med Baronens
barske, bydende Væsen, som han mere og mere lod komme
til Udbrud. Mig syntes han at ænse lidet eller slet ikke,
han saa’ kun en almindelig Skriver i mig. Strax den første
Gang, da jeg havde refereret en Forhandling, var der noget
i Affattelsen, som han fanckt uritzti^t. Mit Blod bruste, og
jeg var i Færd med at svare noget rigtig skarpt, da Onkel
tog Ordet og forsikrede, at jeg havde gjort alt i hans
Aand, og at denne dog kun kunde raade her i en retslig
Forhandling. Da vi var alene, beklagede jeg mig lidt over
Baronen, som blev mig mere og mere imod i mit Hørtes
Inderste.
B Tro mig, Fætter", svarede den gamle, „ Baronen er til
Trods for sit uvenlige Væsen det fortræffeligste og godmodigste
Menneske i Verden. Som jeg allerede har sagt dig, har han
ogsaa først antaget dette Væsen fra den Tid, da han blev
Stamhusbesidder; tidligere var han en blid, beskeden ung

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free