- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
217

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217
Dronning Gåsefot
«Det kan De godt, herr pastor,» svarte barberen. «Såret
ser ikke bra ut, men det er heller ikke av dem en dør
straks av. Det er, herr pastor, et slikt sår som leker med
den syke som katten med musen, og en slik lek kan ta
sin tid.»
«Nå, det er da bra,» svarte sognepresten. «La oss takke
Gud, min sønn, for at han lar Dem beholde livet; men
det er usikkert og flyktig. En må alltid være forberedt
på å miste det.»
Min kjære lærer svarte alvorlig:
«Vær på jorden, som om du ikke er der, besidd, som
om du intet besidder, for denne verden er forgjengelig.»
Sognepresten tok saks og kurv og sa:
«Ennu bedre enn av klærne, som jeg ser ligger der på
krakken, skjønner jeg av Deres ord, min sønn, at De er
en kirkens mann og lever et gudfryktig liv. Har De mot*
tatt den hellige presteinnvielse?»
«Han er prest,» sa jeg, «doktor i teologi og lærer i vel*
talenhet.»
«Og fra hvilket stift?»
«Fra Séez, i Normandi, underbispestol under Rouen.»
«En berømt kirkelig provins,» svarte sognepresten, «men
den står i alder og navnkunnighet langt tilbake for bispe*
stolen i Reims, der jeg blev prest.»
Og så gikk han. Jérome Coignard hadde en rolig dag.
Jahel vilde bli hos den syke om natten. Jeg forlot Coque*
berts hus bortimot klokken elleve om aftenen og gikk bort
til Gaulards vertshus for å finne nattely der. Jeg møtte
d’Astarac på torvet. I månelyset dekket skyggen hans
næsten hele plassen. Han la, som hans skikk var, hånden
på skulderen min og sa med vanlig alvor:
«Det er på tide at jeg trøster Dem, unge venn. Det er
bare av den grunn jeg har fulgt med Mosaides. Jeg ser at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free