Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Knud Rasmussen som han var.
Den som har opplevd samværet med Knud Rasmussen glemmer
det aldri. Han vant alle for seg straks ved møtets start. Han sjar-
merte den han snakket med enten det nå var en gammel kone, en
ung vakker kvinne eller en mann. Han kunde kunsten å ta men-
neskene på den rette måten. Han var glad i menneskene trass i
at han ikke alltid hadde så god grunn til det. Knud Rasmussen
var snill mot gamle og svake. Det kunde bli brysomt i lengden
for ham å samle på gamle koner, eskimokoner. Med dette hadde
det seg slik at han skulde hale sagn og myter ut av dem, så det
lå litt egoisme bak, men det var en fryd å se hvordan han kunde
behandle dem, snurre dem rundt fingeren sin, forteller de som
fulgte ham på ferdene.
Hans popularitet blant eskimoene kjente ingen grenser. Den
uttrykkes best i noen ord av en gammel kone, Beate:
— Jeg har levd år nok og følt både matglede og sult. Nå vil
jeg ikke ha noe imot å dø. Men når jeg likevel hver dag gjør meg
umake med å trekke været, så er det fordi Kununguaq (den kjære,
lille Knud) har lovet at han en gang igjen vil komme til boplassen
vår, og den opplevelsen vil jeg gjerne ta med.
Knud Rasmussen var liten av vekst, det hadde han til felles
med eskimoene, som sjelden blir over 1,65 meter høye. Men
kroppen var herdet, først under barndomsårene på Grønland
der han gikk på ski og padlet i kajakk og drev annen eskimoleik.
Så hjemme i Danmark, der han på prestegården i Lynge tok styrt
under springen ute i hagen. Og så endelig på sledeferdene der
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
