Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvordan jorden og menneskene ble skapt. — Med eskimoene på jakt og i fest. Åndemaneri og nidviser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
o 1 PE dt MEG did End ea oa Aa AEG EE Se ed
Så sprang hundene fram av tuer, småtuer. Og de ristet seg
3 ordentlig, for de var fulle av sand. Slik fikk menneskene hunder.
| Men menneskene formerte seg. De ble fler og fler. — De kjente |
ikke døden, den gang for lenge, lenge siden, og de ble meget |
å gamle. Til sist kunde de ikke gå, de ble blinde og måtte ligge. |
AG De kjente heller ikke solen, de levde i mørke. Dagen grydde
p aldri. Bare inne i husene hadde de lys, de brente vann i lampene. |
Den gang kunde vann brenne. — Men menneskene, som ikke for-
sto å dø, ble altfor mange, de overfylte jorden — og så kom der
p en mektig havflod. Mange druknet og menneskene ble færre.
3 Spor av denne havfloden finner vi på høye fjelltopper der en ofte
kan finne skjell.
Da menneskene nå var blitt færre, ga to koner seg til å tale:
— La oss bare være uten dag, når vi samtidig er uten død, sa
den ene, hun var visst redd for døden.
4 — Nei, sa den andre, vi vil ha både lys og død. Og da den
| gamle konen sa disse ordene ble det slik.
rå Lyset kom, og gleden og døden.
| Det fortelles at da det første mennesket døde, dekket en liket
til med stein. Men liket vendte tilbake, det forsto visst ikke
å riktig å dø. Det stakk hodet fram fra briksen og vilde opp. Men
K en gammel kone skubbet det tilbake og sa:
— Vi har nok å slepe på, og sledene våre er små.
eg De holdt nemlig på med å bryte opp til fangstreise. Og så
måtte den døde vende tilbake til sin steingrav.
Da menneskene nå hadde fått lyset, kunde de reise ut på fangst-
| tur og behøvde ikke lenger livnære seg av jorden. Og med døden
| kom solen, månen og stjernene.
E — For når mennesker dør, stiger de opp til himmelen og blir
lysende.
Hardføre som ingen andre er eskimoene. En kan bare tenke
| på deres deltagelse i Pearys ferder. En hel del av dem dro sam-
men med denne energiske amerikaneren 1000 kilometer av sted.
| Da de hadde fulgt ham fram, dro de tilbake, noen med forspann
på to, andre med tre hunder, uten reiseproviant. De levde av det
de måtte komme over undervegs. Noen av kvinnene fødte barn
84
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
