Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
strøkene av Grønland hører til jordens mest avsidesliggende og
ødslige. Ekspedisjoner som før hadde vært der, hadde tegnet
karter, men de viste seg å være ukorrekte. Således fantes ikke
de svære isfrie strekningene som var tegnet omkring Victoria-
og Nordenskiöld-fjordene. De 7 ferd-deltakerne hadde tilbake-
lagt 1000 kilometer av reisen da de nådde de strøkene. De stolte
på kartene og reknet med å finne vilt på disse isfrie stedene.
Hva fant de så? Isbreer og atter isbreer! Ingen grønne daler
med gressende moskusdyr. Bikkjene kunde en ikke fore, og halv-
parten av dyrene måtte slås ned med brutal hånd. Det var vans-
kelig nok å klare mat til den andre halvparten av dem. Det ble
smalhans for dem alle, både mennesker og dyr. Litt hare, litt
fugl kom de over av og til. En og annen sel også. Men sannelig
var de på nippet til undergang alle sammen.
Men de ga ikke opp. Vitenskapen gikk foran alt. De la trøstig
i veg med botanikken og geologien og hva de ellers hadde å sysle
med. Men føret var over alle grenser håpløst. Det var midt-
sommers og solen stekte og braste så snøen ble smeltet om til
vann. De gikk og vasset i vann dag etter dag i det reneste isbadet.
Støvlene ble filler og bena hovnet opp. Lauge Koch ble dårlig
og utmattet, så det nyttet ikke å dra lenger.
Knud Rasmussen gikk der med stor lyst til å fortsette trass i
alt for å gå vegen helt rundt til Grønlands nordligste punkt på
østkanten, og på den måten forene Danmark-ekspedisjonens re-
sultater med sine egne. Men forfengeligheten måtte vike her.
Når det gjelder menneskers liv kan en ikke ta slike hensyn.
Det er større å kunne ta bestemmelsen om å snu i tide enn å
kjøre på mot det uvisse. Rasmussen valgte det rette. På hjem-
vegen ble det en kamp for livet. De måtte rett som det var vasse
i vann opp til hoftene. Sulten plaget dem stadig, og det var et
slit uten like å ta seg fram med det tunge lasset og de utkjørte
bikkjene. De siste 400 kilometerne gikk tvers over Innlandsisen.
En dag var Hendrik Olsen på jakt. Han var en uunnværlig
mann, nyttig til så mangt. Hvor var det blitt av ham? Var han
gått ned i en bresprekk? Eller var han druknet i en av de mange
fossende bre-elvene? Var han tatt av ulven?
64
25. Å hypp, å hei hvor det går! 26. Opp de
bratteste snøbakkene. 27. Dr. Thorild Wulff
klar til å vasse over en bre-elv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
