- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
794

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

794 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

«Og hvem er den Gjæst?»

«Belgsting |»

«Belgsting», udbrød Engelbrekt, og en underlig Skjælven
för gjennem ham. ;

«Se der, vend dig om, Engelbrekt, saa kan du se selv,
han sætter nu Foden paa Trappen. Jeg blev selv saa slagen,
da han sagde sit Navn, at jeg knapt kom mig til at besvare
hans Spørgsmaal, om han kunde træffe dig.»

Mens Manden endnu talte, hørtes Lyden af en Buestreng,
som Pilen nylig havde forladt, og idet Engelbrekt vendte sig
om, saa han den høie, velkjendte Kjæmpeskikkelse falde til
Siden ned fra Trappen. En anden høi Skikkelse sprang
idetsamme henover Pladsen fra den dybeste Skygge, og en
jublende Stemme raabte:

«Nu, Engelbrekt, fældte jeg dig dog!»

Tæt i Sporene af Skytten ilede Kerstin frem, og just
som den første var henne ved den faldne, kastede
hun sig med en Styrke og Smidighed, som syntes unaturlig,
over ham og omfattede med begge sine Hænder hans Strube.
Nils Engelbrektsson stod øieblikkelig ved hendes Side og lyk-
kedes med Nød og Neppe at rykke hende væk fra Bueskytten.
Denne var næsten kvalt, og hans Øie stirrede vildt omkring
sig. Men Kerstin rev op hans Trøie, og i Maaneskinnet
glitrede en Sølvkjæde omkring Skyttens Hals. Førend Nils
kunde hindre det, havde hun slidt Kjæden fra Manden.

Nu var Engelbrekt naaet frem paa sine Krykker. Hans
Blik traf Pigen paa Knæ med den glitrende Kjæde i sine høit
opløftede Hænder, ligesom takkede hun den Høieste for, hvad
hun havde vundet. Engelbrekt kunde dog blot ofre hende
et Blik. Hele hans Sjæl var rettet mod den høivoxne, stærke
Mand, der med Haanden omkring Trappesøilen og Hovedet
tungt bøiet ned mod Brystet sad eller halvt laa ved Tærske-
len til hans Bolig. Han bøiede sig ned, men han för hastig
tilbage, da han fik se Spydskaftet, som endnu sad og skjalv
i Mandens venstre Side. Det var af Kobber og indlagt med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0800.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free