- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
602

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

602 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Det ene Øieblik efter det andet flygtede, uden at nogen
ytrede et Ord. Den syge lagde sin Haand paa Sønnens
Hoved, ligesom kort forud paa Faderens, og løftede det op,
saa at hun kunde trykke et Kys paa den frie mandige Pande,
og derved omsluttede hun ham med sine Arme, og hendes
Hoved sank ned mod hans Skuldre. Faderen, den i Livets
Prøvelser hærdede Mand, græd som et Barn.

Men saa megen Bevægelse maatte dog indvirke paa den
svage udtærede Støvhytte. Herman følte, hvorledes Armene
lidt efter lidt blev mygere, og varsomt førte han den sammen-
synkende Kvinde tilbage mod Puderne i Stolen.

«Moder, Moder!» hviskede han, «skal vi mødes, blot.
blot for at skilles i samme Øieblik?»

Den gamle slog op sine Øine og lagde endnu en Gang
Haanden paa Sønnens Hoved.

«Gud velsigne dig, min Søn!» sagde hun med svag
Stemme, men pegede med den anden Haand paa Faderen
og tilføiede, «klag ikke mere end han over-den Lod, som
Herren tildeler !»

Og dermed fattede hun atter sin Mands Haand og saa
mildt og venligt paa ham, som om hele hendes Livs Kjærlig-
hed havde ligget i dette Blik. Herman faldt paa Knæ ved
hendes Side og følte, hvorledes den moderlige Haand sagte

lagdes paa hans Isse. |

Men intet Ord ytredes mere. Da Herman saa op, mærkede
han, at Moderens Blik endnu lige mildt hvilte paa hans Fader,
men Ansigtstrækkene var stive, og Haanden, som han fattede,
var kold.

Han sprang op, men den gamle, kjæmpestærke Mand
udstrakte sine Arme og sluttede ham i sin Favn.

«Din Moder, Søn, er gaaet fra os», sagde han, «og
hendes Aand svæver frigjort over os og beder nu for Guds
Throne for dig og mig. Gud velsigne dig, Søn, for al den
Glæde, du har gjort din mørke Fader og hende her, din lyse
Moder! Maatte den almægtige Gud holde sin beslyikenee
Haand over dig nu og i al Evighed!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0608.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free