- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
467

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BORGANÆS BRÆNDER. 467

Styrke, og det vilde gjøre dem tvivlraadige derinde paa Borgen
og give vore Pusterum . . .»

Munken talte halvhøit, saa hans Ord ikke hørtes af de
øvrige Mænd, der alle havde sine Blikke fæstet paa Borgen
og paa Veien, om de snart skulde faa se den Bergmand, der
havde redet i Forveien for at indlede en Dagtingning, komme
igjen. Engelbrekt syntes at overveie nøie Munkens Ord.

«Modent maa vi her overveie, Johannes», gjenmælte han,
«thi en uforsigtig Handling af os kunde let tilintetgjøre altsam-
men og lade Fogedsvendene tvinge os med vore Drenges Liv,
og den Prøve ønskede jeg, at baade du, Johannes, og jeg
maatte undgaa.»

«Det beror dog paa, om de har Fogden i sin Vold ...»

«Og det véd vi ikke . . .»

Engelbrekt fik ikke Tid til at udtale Sætningen, førend
Munken hastig vendte sig om.

«Her kommer Ryttere efter os», sagde han, «mig vitter-
lig efterlod vi os dog ingen i Hedemora; og de, som skulde
støde til fra Norbergs Lehn, kommer neppe nordfra, hvis dine
Bud har truffet dem i ret Tid.» |

Mens han talte, begyndte ogsaa Engelbrekt at opfange
Lyden af galopperende Heste. De var dog endnu saa fjerne,
at ingen af de øvrige Bergmænd havde mærket Lyden, og ikke
engang Engelbrekt selv vilde have fæstet sig derved, om. ikke
Munkens skarpe Øre havde opfanget den. Snart kunde man
høre, at de ankommende var to, og om et Par Øieblikke
kunde man længst henne ved en Bugtning af Veien, mellem
et Par fritstaaende Træer, øine de to Ryttere.

Munken greb heftig Engelbrekts Haand.

«Det er Johan Wale !» udraabte han.

«Ved St. Gøran, det er Johan Wale og Magnus!» ud-
raabte ogsaa Engelbrekt.

Engelbrekt saa sig omkring blandt de nærmeste Mænd,
og hans Øie standsede ved tvende unge, raske Bergmænd,
der red et Par særlig raske Heste. Han vinkede dem til sig og
pegede mod det Punkt, hvor de to Ryttere havde været synlige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0473.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free