Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Herman Wildenvey
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
WILDENVEY 151
Det som først falt Fepe ET
publikum i øiet og øret fig
ved siden av stilen, det
at det dagligdagse uttrykk,
ja dagens jargon slik
kunde omskapes til poesi,
var de lette, lystige, mun-
tert utfordrende erotiske
stemninger, slik det fant
det typisk uttrykt i den
første samling i diktet
«Selma», med sin blan-
ding av spøkefull hver-
dagslighet og lyrikk:
Og det er liden Selma,
hun er ærlig værd en sang.
Det er hende, som jeg elsker
det er Selma denne gang!
Hun er vårens unge Selma,
som fra himlen i sit blik
dryssed nye, gyldne stjerner
over hver en vej, jeg gik. Herman Wildenveys barndomshjem.
Hans naturstemninger var av to slags, stemninger fylt av Østlands-natur,
en natur med skogåsene i store linjer til bakgrunn, men som nær ved opløser
sig i småpartier, som han helst dveler ved, lund og kratt, vei og sti. Det
er særlig i anslaget av disse Østlands-dikt noe Fröding-beslektet; men når
man søker efter veksten i hans lyrikk i de første 10-år, åpenbarer den
sig sterkest i hans naturfølelse, den finner alltid mere personlig og dypere
uttrykk, blir alltid mere hjemlig og Østlandsstemt i tonen, fyldigere i
sproget. Ikke for intet innledes hans siste diktsamling fra denne
periode, «Kjærtegn», med en hel cyklus, «Hjembygdens Sange», ganske
enkle og stillferdige vers. Selve sin sangerlyst utleder han av kjærligheten
til hjembygden:
Selve min lyst til at synge
fødtes av hjembygdens ord:
Længsler lik barn i en gynge
gynget fra himmel til jord.
Og det er som en hilsen hjem han sender sine sanger:
Hilsen til volden og vandet Jeg venter mig ingen ære,
hilsen til sten og træ — men kan mine sange naa,
hilsen til hele landet, jorden og alt det kjære,
løvklædt og klædt i sne!... saa kan de godt forgaa.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
