- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 6. Det tyvende århundre /
144

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olaf Bull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

144 DET TYVENDE ÅRHUNDRE

lysets kilde». Olaf Bull ser allerede det første billede konkret, knyttet til
et moderne kraftbegrep: den frie elektrisitet. Begge kantater hylder utvik-
lingen, men det er hos Bjørnson forenet med fremskrittet, helt praktisk
opfattet, mens Bulls avsluttes i en fremstilling av åndens mål som er å
prøve alt som er skjedd og vise «hændelsernes store sammenlænkning til
almenlove, i den rene tænkning!» Og kantaten avsluttes i korets: «men
Gud er Grund!»

Olaf Bulls poesi er vidd de sjelelige tilstander, de indre oplevelser,
hjertets og tankens bevegelser. Den er fylt av de store avgjørende stem-
ninger, hvorav alle andre synes å være avskygninger, — vi har vår, vi
lever, det blir høst, vi dør. Det betyr for den poetiske eftertanke og
for fantasien alt det som våkner og alt det som dør i et menneskesinn,
kjærligheten, lykken. Men av denne brytning mellem våknen og under-
gang opstår en lengsel over all måte, et begjær efter å gripe en lykke ut
over all virkelighet og en alltid tilstedeværende følelse av tapet.....

Det er det hans sinn alltid er stemt til å motta og gi uttrykk for,
smerten i følelsen. Han er så ømfintlig mottagelig for inntrykk, sig selv
så bevisst at følelsen må bli smerte. Den heftighet hvormed han fornem-
mer livet, må bli til pine. Og det er denne pinefulle heftighet, denne uhyre
intensitet som gjør ham ensom, isolert. Og denne ensomhetsstemning, denne
følelse av å være alene i det korte og heftige nu, varsler at nuets stemning
skal komme igjen som flyktig minne, som et streif i mørke netter, fylt av
tapet. Det heter i et annet vårdikt, «Alene»:

Den lille aften foran lampen Engang, i fremtidssorte nætter

med nelliken i vaargrøn lind skal stille langs mit lys sig skynde

og trevlerne fra pipedampen et nellikskjær — og løv, som sprætter
og fattigdom og mager kind — i håbets bitre unge ynde, — —

den ungdomsstemning, dyp og stille, den skal ei være til at gribe,

som jeg i aften eier givet, .den fryvils lille sommerving ;

og lever, haabende mod andet, den slukner i et streif, en stribe

skal engang dæmre angst i livet — — med bud om alt og ingenting!

Dette sjeleoptatte ensomme fører han med sig overalt. Mens møtet med
syden satte Nils Collett Vogts sinn i heftige svingninger og bragte ham til
lidenskapelige og utfordrende frihetsutbrud og gav Wildenvey glede i sin-
net over farver og lys, så kan det ikke sees at synet av syden har gitt Olaf
Bull annet enn nye billeder for den samme smerte som han bar før.

Hans naturfølelse er sterk, men ikke umiddelbar, Han er i utpreget
grad mennesket som går fra byen til naturen; han opfatter naturen som
den der ikke lever hver dag i den, den gir ham en motsetningsfølelse. Han
fortaper sig aldri helt til den, den vekker langsomt og økende stemninger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:19:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/6/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free