Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tarjei Vesaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
virket ikke de to efterfølgende bøker, her var det som stemningslyrikken
suget ut kraften av beretningen og menneskeskildringen, — det var roma-
nene «Grindegard. Morgonen» (1925) og «Grinde-kveld eller den gode enge-
len» (1926). Men hans hovedverk er trilogien om Klas og dammen ved
Dyregodt. Nu man kan lese verket i sammenheng, griper en lettere idéen
i den og tanken og helhetsstemningen, den indre kamp mot forfallet i sinnet,
mot det å fortape sig i stemning. Det er en bok med mange svakheter, og
den er ikke så lite uklar, men det er allikevel en av de betydelige bøker
i moderne norsk litteratur. Som Duun på sin måte, og ganske visst med
større mesterskap, ved å gjøre menneskeskildringen almengyldig og ved å
legge hovedvekten på det enkelte «jeg» i kamp mot og for de mange,
— slik at den enkelte, som Odin, blir forløser for bygden —, hever hjem-
stedsdiktningen høit over folkelivsbilledet, fører også Vesaas med sin for
dypning i det enkelte sinns stemning og dypeste hemmelighet av ensomhet,
og dette sinns bundethet og kamp mot tradisjonen og slekten, sin hjem-
stedsdiktning ut av folkelivsskildringen til den almengyldige diktning.
Trilogien består av «Fars reise» (1930), «Sigrid Stallbrokk» (1931) og
«De ukjente mennene» (1932). Det første bindet forteller om den tiden
Klas er på Dyregodt, hvor faren vokter den store tredammen i sjøen Aure,
som hører til Tun bruk. Dyregodtmannen vokter dammen i evig angst og
uro for at den skal springe og hele dalen gå til grunne, — en angst som
også når Klas, der han går og vokter faren. Dette bind gir det unge sky
og våkne sinns innvielse til livet, til den dunkle anelsestunge ungdom. Han
føler ansvaret vokse, og det spørsmål reiser sig i ham om han har kraft og
vilje til å ta op kampen og ta sin vakt i livet — trass i angst og uro. Men
først må han ta opgjøret med slekten, og i neste bind reiser Klas til mor-
møren, den gamle myndige og fordrukne Sigrid på den forfalne gården
Stallbrokk. Forfallets og undergangens ånd fanger ham inn, stemningen av
smuldrende øde lammer hans vilje og hans evne til ansvar og fyller hans
sinn med gru. I siste bind følger vi kampen i de første ungdomsår for å
vinne ut av livsangsten og til å ta sin gjerning likesom «de ukjende mennene»
som gjør sitt arbeide på bruket. Klas synes han forfølges av skremmende
skygger som driver ham til undergang. Rastløs og hjemløs jager han mel-
lem Tun bruk, Dyregodt og Stallbrokk. Han synes han har en hemmelig
dom over sig, — han skal ta livet av sig, — og han vil også gjøre det, oppe
ved dammen, oppe ved de grå løene som står og råtner ved stranden. Det
uvirkelige og forfallsbestemte i slekten har makten over ham. Men i siste
stunden tar han op kampen, det har slått ned i ham — «du rår dig sjøl» —
og ut fra denne forvissning reiser han sig mot skyggene og blir en fri mann
som overtar vakten på dammen ved Dyregodt — ikke uten angst, men herre
over sig selv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
