Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Barbra Ring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BARBRA RING 75
de er gjort med få streker, og en situasjon, noen mennesker og en livs-
skjebne står tydelig for ens blikk.
De store romaner innledet hun med en kjærlighetshistorie fra fjerne
tider, «Jomfruen» (1914), skrevet i en pompøs og malende stil og et
farverikt foredrag fullt av tunge ord og lyrisk følelsesfullhet. Men helt
ekte og pålitelig virker det ikke. En be-
tydeligere bok, hennes alvorligste og per-
sonligste roman er «Før Kulden kom-
mer» (1915), en bok hvori hun heftig og
opriktig bekjenner sitt eget sinn, en
fengslende åpenbaring av et kvinnelig
temperament i oprør, en sjelelig avslø-
rende beretning skrevet i brennende op-
tatthet. Det er en bok like ut av tiden,
og som karakteristikk av den har roma-
nen også sin betydelige verdi. Det er
beretningen om Karen Sandels liv, og den
forkynner på hver side at en menneske
i et og alt må være ærlig mot sig selv,
vise sig som det er, aldri dølge sig bak
en maske. Det menneske som ikke har
mot til å vise verden annet enn masken,
gjemmer sig snart også for sig selv og
mister til slutt evnen til å være sann.
Om den arme Karen Sandel lukker løg- mparbra Ring, født i Drammen 4. juli 1870.
nen sig, hennes engang så ærlige og
smukke ansikt dekkes til slutt av masken. Det beste i boken er beret-
ningen om hennes ungdom og giftermål, om denne del av hennes liv er
det fortalt med en opriktig og heftig følt smerte som griper.
Denne bok var så personlig, så sterk i sin følelse og vilje at man lett
tilgav den dens svakheter. Ingen annen av hennes senere romaner har hatt
den lidenskap og kraft. «Under Seil» (1916) er kanskje hennes formelt sett
beste roman, sikkert gjennemført, konsentrert til en beretning som forløper
et par dager ombord på en lystkutter. Det er også en jeg-roman om en
kvinnes forhold i et ekteskap, og den har sin styrke i skildringen av den
stygge, men sterktfølende og sneversinnede hustru, fru Karen. «Veien»
(1917), der som helhet er altfor bred og på mange måter svak og ikke
alltid like ekte i sin følelse, gir i enkelte avsnitt en munter og allikevel
følt, om enn ikke dyptgående skildring av et såre mislykket ekteskap mel-
lem Jens Henrik, sønnen fra slektsgården Bergum og den runde og bløte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
