Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Nini Roll Anker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 DET TYVENDE ÄRHUNDRE
og øm følelse skaper hennes rikeste bøker, ikke da alltid så kunstnerisk
avbalansert, men personligere, dypere, inderligere både i menneskeskildring
og følelsesliv.
Hennes første bok «Lill-Anna og andre» (1906) var en samling
noveller som skildret arbeiderkvinners liv, forstående og medfølende, men
blitt til gjennem en forstandsmessig iakttagelse. Langt rikere og mere
personlig var den neste, romanen «Benedicte Stendal» (1909), tross dens
store formelle svakheter en betydelig studie av et kvinnesinn. Den er
gitt i dagboksform, en form som snarere har vært til hinder enn til hjelp
for sjeleskildringen. Dens styrke er den personlige smerte som fyller
den, og skildringen av en av dens figurer, Benedictes mor, fru Mia, en
ny og selvstendig opfattet skikkelse.
«Per Haukeby» (1910) er en myndig og sikkert skrevet bok, men
ikke synderlig fenslende, og novellesamlingen «De vaabenløse» (1912)
inneholder en del gode, intellektuelt opfattede menneskeskildringer. Men
skrevet helt på følelsen, ut fra et rikt kvinnelig beveget stemningsliv er
hennes hovedverk «Det svake Kjøn» (1915). I sin første utgave var den
altfor omfangsrik, den tok altfor omstendelig med løst og fast, men en
ny utgave i 1924 har begrenset den og gitt den sterkere kunstnerisk hold-
ning. Hovedpersonen er den gode og smukke Veronica, kvinnen som lider
sitt martyrium under sitt sinns ømme tålmodige svakhet, og som alt som
barn føler sig kåret til tjenerinne i livet. Hun som ømhet og kjærlighet
kunde ha gitt rik vekst, stenges overalt inne, det ekteskap som engang
har fanget henne inn, blir hennes fattige verden. Hennes følelsesliv
kommer aldri til utfoldelse. Det svever i vake lengsler, i blid smertelig-
vemodig ømhet. Denne livsskildring er også et angrep på religiøs selv-
forgudelse og hovmod og trangsynt egoisme. Veronicas sinn slukner i
kulden av den geistlige religionsforkynnelse. — Det er en bok tung av
rik og øm følelse, levende av varm medfølelse og inntrengende forståelse.
Efter denne betydelige og følelsesfulle roman virket den neste «Fru
Castrups Datter» (1918) forstandsmessig; det er en omhyggelig gjennem-
arbeidet og intelligent skildring av en kvinne tilhørende en småbys for-
nemme og rike verden, men den savner inderlighet. Men nettop inderlig-
heten er det som gjør den neste lille fortelling «Huset i Søgaten» (1923)
så inntagende. Det er en kulturskildring fra 40-årenes Trondhjem og
en frisk, varm og underholdende fortalt beretning, som i den følsomt
bevegede skildring av den kvinnelige hovedperson fru Marthina gir et
overmåte vakkert kvinneportrett. Den utgjør første bind av en serie og
fortsettes med «I Amtmandsgaarden» (1925) og «Under Skraataket (1926),
og seriens samlende idé er å skildre de store og avgjørende brytnings-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
