Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188 NITTIÄRENE
ved sin ensformige gjentagelse, ved den ustanselige dveling ved de samme
sykelige sjelstilstander og ved sin optrevling av de samme fenomener. Men
de fengsler ved sin synske fantasi, ved sin voldsomme hengivelse i stem-
ningen og sin merkelige sprogkunst.
De to betydeligste bøker er «Hide Unas» og «Nag». Det er to beret-
ninger om den samme art menneske, den sjelesyke og ensomme, som ingen
balanse kan finne i livet og som er jaget og forfulgt av sin egen angst,
hisset av sitt opspilte tanke- og følelsesliv. Hovedpersonene er begge merket
av en egen stolt sårbarhet og en dyp, men forgjeves trang til å nå frem
og bli lykkelig. Fra deres første barneår gjør denne sårbarhet og lengsel
sig gjeldende, ensomhetsfølelsen og ulykkesfølelsen begynner i hjemmet.
Sigurd Mathiesens evne til å skildre et barnesinns angst og lidelse overgås
i intensitet neppe av noen nordisk forfatter. Han kan i det hele i sin evne
til å gjengi alle angstens avskygninger sammenlignes med en dikter som
Poe. Et eksempel på hvad han her kan nå av virkning gir novellen «Den
store Brand».
I Mathiesens skildringer begynner livets gru med motsetningsforholdet
mellem barnet og foreldrene, foreldrenes egoisme og mangel på forståelse
på den ene side, barnets angst, opposisjonslyst og halvt ubevisste til-
bøielighet til å såre, blandet med kjærlighet og ømhet, på den annen.
Slik heftig sammensatt er forholdet mellem Hide Unas og hans «gode
myndige mor» — det er Hide selv som kaller henne slik. Fordi han ser
hennes styrke, må han trosse den og ender med til slutt å føle bare skrekk
for hjemmet. Sterke bånd er det alltid mellem disse barn og deres foreldre,
derfor blir striden så uhyggelig. Det finnes i det hele hos Sigurd Mathiesen
intet annet enn alvor, ikke letthet og lettsindighet, men nok galskap, ure-
gjerlighet, villhet, sykelighet, men i alt ubønnhørlig alvor.
Hide Unas, den jagende og utstøtte, han som hele byen ler av Og SNUur
sig efter på gaten, han lever i en drøm om å gjenreise sin anseelse, seire
over barndomsbyen, knuse godtfolks forakt. Han vil være en forkynner
av de sannheter han vet han eier i sitt indre. Men et menneske som han,
som er så sensibel og sårbar og hvis nerver alle ligger blottet, han kan
ikke verge sig. Han — og hans ulykkelige søster Eldrid — er og blir sam-
fundets utstøtte, som kan rammes av alle, og da hans forsøk på å hevde
sig gjennem et foredrag totalt mislykkes, drukner han sig.
Den store altfor brede roman «Nag» har egentlig det samme emne.
Alv Ree er ikke i den grad som Hide Unas den latterlige og utstøtte og
av småbyen oversette og foraktede person, men han er like utenfor, i like
høi grad uten kontakt med samfundet. Og han jages av den samme angst,
en forferdende syk livsangst, av nag, av samvittighetskvaler, av gru over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
