Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 NITTLÄRENE
er egentlig blott og bar stem-
ningsdikter. Hans kunsts verdi
ligger i særlig grad i selve det
kunstneriske foredrag, i periode-
nes prakt, i de tunge, farverike
og dunkle ords velklang, som
skaper en stemning av fjernhet,
av mystikk, av sinnets svermeri.
Han kan gjennem denne sin
patos og sin lyrikks glød gi oss
inntrykk av et enkelt sinn, en
enkelt person, tegne en enkelt
skikkelse mot landskapets ro-
mantiske skjønnhet eller la oss
føle styrken av en enkelt følel-
sestung situasjon. Men det blir
denne enkelte, romanens hoved-
person, som vi ser og føler,
bipersonene blir stående som
staffasje i landskapet. Og selve
beretningen blir gjerne ensfor-
mig, lang og trettende, fordi han
hadde så liten evne til en
nyanserik og mangfoldig men-
Thomas Krag, f. i Kragerø 28. juli 1868, d. i Oslo neskefremstilling, så liten virke-
rema lighetssans og lite fortettet for-
fortellerfantasi. Det er lyrikken som bærer fremstillingen, og det er
sprogets vellyd man lytter til, det er den dvelende stemningsfantasi som
virker betagende, men unektelig ofte også trettende. Hans stil eier
tilslutning til det lyriske i Bjørnsons fortellende og malende stil, men
alltid mere lyrisk utformet, ikke minst gjennem påvirkning fra Victor
Hugos farvelyrikk. Hvor sterk innflytelse den siste øvet, viser hav-kapitlene
i «Kobberslangen». Men særegent for ham selv, upåvirket av noen annen,
er den tusmørke-tone som det er i Thomas Krags foredrag, som er skapt
av hans dragning til det mystiske og selsomme. Det er noe lyttende i hans
stemme, en lytten innad, til hemmelige røster i hans indre. Derav dette
dempede, dype, stemningsfarvede, hvorav det er bare få toner fra virke-
lighetens klare dager...
Allerede i sin første bok, «Jon Græff» (1891) anslo han denne sin
egen fortellerstil, allerede her virket naturlyrikken og mystikken langt ster-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
