Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PETER EGGE 175
i selve begivenhetene, en livligere be-
vegelse i handlingen, den gode tyngde
som er i dem, kan bli til tung forteller-
kunst. Disse romaner er så langt fra å
være underholdningsromaner som vel
mulig. Denne fine og omhyggelige og
dyptgående sjeleskildring kan bli for
detaljrik, for nøiaktig utredende; men
den er alltid overbevisende og ekte.
Ironien i den er aldri bitter, aldri av-
visende, der er en salt erkjennelse av
menneskelig uformuenhet og livets
dobbelthet. Den kan stundom virke
for hudløs mottagelig, for sårbar. In-
tet faller i disse fortellinger lett, hver-
ken for forfatteren eller for mennes-
kene i dem. Det er noe innesluttet og
sterkt følende ved dem, men de har
ikke overlegenhet i sinnet, ikke djerv
handlefrihet, de er ikke lykke-mennes- Pr Sage ANE SE
ker. Hovedpersonen i hans ypperlige psykologiske roman, den typiske
Trondheims-fortelling, «Hjærtet» (1907), har lykken like inn på sig, han
eier den, men kan ikke tilegne sig den. Disse menn er svake midt i sin
steile tillukkede styrke, de har ikke det fruktbare, mottagelige sinn som
lykken benåder. Langt rikere og ømmere, langt mere livsfrodige er hans
kvinner, det er de som mildner skjebnen og redder lykken.
Av hans romaner og fortellinger er foruten «Hjærtet» de betydeligste
«Straf» (1893), «Jomfru Nelly Maartens» (1897), «Gammelholm» (1899),
«Majnætter> (1902), «En liten Gut» (1906), «Lænken» (1908), «De unge
Dage» (1913), «Inde i Fjordene» (1920), «Den hellige Sjø» (1922), «Jægt-
vig og hans Gud» (1923), «Hansine Solstad» (1925), «Hos Vincent Øst»
(1926), «Drømmen» (1927), «Han og hans døtre» (1928), «Vote gjerninger»
(1929), «Gjester» (1931) og «Vi uskyldige» (1932). En av de dypeste og
fineste av alle disse fortreffelig fortalte bøker er «Gammelholm», beret-
ningen om en ung viljesterk kvinne som på veien til å bli berømt sanger-
inne ofrer sig og alt sitt for den mann, en sær og sky og stolt og vanskelig
mann, som vinner hennes kjærlighet. — Samtlige beretninger utmerker sig
ved en egen behersket patos i foredraget og inderlig følelse. Det som kan
være deres svakhet er den utpregede logiske sans hvormed de er opbygget,
sten er omhyggelig lagt til sten, intet er uteglemt, men man savner stundom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
