Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120 NITTI-ÄRENE
Hans E. Kinck. Hos Hans E. Kinck er romantikken og naturmystikken
først og fremst psykologi. Hvor Hamsun viste i lyrikk følelseslivets utslag,
fordyper Kinck sig i sjelelivets indre verden, bestemt av alt det ubevisste,
det uroprinnelige, det nedarvede, det rasebestemte. Det naturbestemte og
det naturpåvirkede finner han i det naturoprinnelige som uimotståelig og
ubevisst og uberegnelig gjør sig gjeldende. Hvor han gir billedet av de
mange, fordyper han sig derfor i rasepsykologi, i det felles og sammen-
filtrede i massesinnene, samtidig som han viser hvordan livsvilkårene
gjennem slektledd danner typene. Og når han fordyper sig i det en-
kelte individuelle sinn, viser han hvorledes det er barnets og overgangs-
alderens sjeleliv som er bestemmende for den voksnes, hvordan alt det
som blev dannet og lagret i det bløte, motstandsløse uferdige sinn virker
avgjørende når barnet er blitt voksent. All den erotikk Kinck skildrer,
bunner i og kan føres tilbake til overgangsalderens overophetede erotiske
fantasier.
Hamsuns diktning var fylt av det enkelte sinns romantikk, av den
enkeltes svermen og mystiske hengivelsesevne. Kincks opfatning av roman-
tikken som livsfølelse er, hvor fantasirikt den enn er utformet, videnska-
pelig og historisk bestemt, bevisst sett som et motsetningsforhold til vir-
kelighetssansen. Han ser det romantiske naturanlegg som blitt til gjennem
tilbakeslag og flukt fra virkeligheten i et helt folk, en hel stamme. Hans
diktning kan gi billeder av folkeslags utvikling. Den minste bondenovelle
eller det minste italienske situasjonsbillede har hele rasens liv til bak-
grunn, landets natur og folkets historie. Så sterkt alt han skriver bunner
i hans eget egenartede, fantasiville og ensomme sjeleliv, hvor man stundom
har inntrykk av at presset blir for hårdt, motsetningene for voldsomme,
heten for uutholdelig, har han alltid under utformningen for øie sammen-
hengen mellem slektene, mellem folket og naturen og mellem det enkelte
menneskes utviklingsstadier fra barn til overgangsalder, til voksen. Det
Iøsrevne enkeltindivid har han aldri skildret, fordi det ikke eksisterer for
ham, han tror ikke på det; individet er bare en uendelig liten del av det
hele, et ledd i kjeden, en bølge i havet, og når han skildrer bølgen, skildrer
han havet selv, ellers blir efter Kincks mening billedet falskt.
Hamsuns helt er den ensomme og særpregede nomade og jeger, vand-
reren gjennem skogene, et sinn i naturen, gjennemsust av den. Kincks helt
er også en vandrer, en ensom, en dikter i syner og lengsler, en ildsjel,
som fortæres av sitt sinns brand; men hans naturhengivelse er av en annen
art, den vårrus han har i sinnet, skaper en ustyrlig og kvalfull lengsel
hjem, den hisser stammefølelsen i ham. Rasen i ham, slektsfølelsen, gjør
sig vilt og smertefullt gjeldende. Han er en løs og ledig driftekar, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
