Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110 NITTIARENE
Hamsuns gård på Hamarby i Nordland.
Den samme følelse av naturlivets enhet, dets enkelhet, av at naturen
ikke kjenner den samfundsmessige moralgradering i godt og ondt, den
samme naturhengivelse fyller også Hamsuns diktsamling «Det vilde Kor»
(1904). Det er dikte eiendommelige ved sin naturmystikk og sin store og
sterke følelse, enklere enn hans prosa, mere likefremme i ord og billeder.
Noe av den innerste mystikk i Hamsuns naturfølelse, den hemmelighets-
fulle og gjenkjennende følelse av å ha levd sammen med denne natur tid-
ligere, under andre former, gir et dikt som «Skjærgaardsø»:
— — Her var jeg kanske Mit Øie lukkes,
i Tidens Morgen en fjærn Erindring
som hvit Spiræa har lagt mit Hode
engang at finde. ned til min Skulder.
Jeg kjender Duften Saa tætner Natten
igjen fra fordum, ind over Øen
jeg skjælver midt i og Havet buldrer
et gammelt Minde. Nirvanas Bulder.
— Allerede i «Pan» så man utkastet til Hamsuns fortellende romaner
i billedene fra handelsstedet og i tegningene av de originale menneske-
skikkelser, allerede der så man hvad som vilde binde sammen den lyriske
prosadiktning og den fortellende; også i den siste vilde motivet være mot-
setningen mellem det moderne «kultur»-samfund og naturmennesket, men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
