- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 5. Åtti- og nittiårene /
51

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GUNNAR HEIBERG 51

ensidige menneskeskildring.
Hans skuespill fortetter sig i
øieblikksreplikker og handling,
alle de eldre dramaers utfyl-
lende replikker sløifes, det er
mere usagt, og derfor mere la-
tent kraft i Heibergs dramaer
enn i noe annet. Bare de ve-
sentlige — ofte lett og daglig-
dags utformede -— replikker
medtas, og mellem hver re-
plikk ligger et stemningsinn-
hold av satirisk eller lyrisk
kraft, og denne kraft medfører
at der springer lyn fra replikk
til replikk så åpningene mel-
lem dem blir lysende.
Skuespillene er skrevet
med opførelse for øie, av den
ypperlige instruktør. Sin rette
utløsning får derfor et Hei-
bergsk skuespill først når det
spilles. Det som stundom un-
der lesningen kan føles ma-
gert, opkonstruert, får da liv,

Gunnar Heiberg.

luft, idet samspillet mellem replikk og handling åpenbarer sin hele sterke
virkning.

Det er en egenartet spenning i alle hans dramaer. Replikkene kan fra
tilsynelatende letthet og spøkefull form plutselig springe op i alvor og an-
grep. Karaktertegningen er ikke mangeartet, som satiriker opløser han
karakteren og stiller den avskallede komediefigur frem for latteren eller
spotten. Rikere karaktertegning og følelsesliv er det i hans erotiske
skuespill.

Overgangen fra de satiriske til de erotiske dramaer skjer gjennem
de inntagende komedier «Kunstnere» (1893) og «Gerts Have» (1894). De
er begge holdt i den letteste, mest spøkefulle tone, det er noe lystspillaktig
i dem, men de eier en egen vemodig-bitter undertone, de handler om flirt,
men de streifer tett inntil lidenskapen. I «Kunstnere» rører han ved det
emne som fyller de erotiske tragedier, kampen mellem kunstnerevne, mel-
lem arbeidet og kjærligheten. Dikteren sier til sin hustru:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/5/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free