Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARNE GARBORG 21
religiøse angst i ham. Ikke sin egen religi-
øse krise, ikke en personlig hengivelse til
mystikken, men vel en religiøs uro, sin
egen personlige utilfredshet med tidens
teorier bekjente han i «Trætte Mænd». Og
om den herjende religiøse sjelekvide, et
minnets oprivende møte mellem det som
engang hadde skremt ham ut av religi-
onen og det som nu drev ham ut av fri-
tenkeriet og naturalismen, vidnet den dype
og dystre, den nattsvarte og rystende bok
«Fred», beretningen om en sjel som går
under i angst for Gud, hans egen kamp
med barndomsminnene.
Efter at den religiøse krise var kjem-
pet igjennem, vant hans sinn stillhet, han
kunde igjen ferdes i det grå land med
mindre angstfull uro, og mens han søkte
å finne sig til rette i en helt udogmatisk
religiøs følelse og en Tolstoisk livsopfatning, grodde det av kjærligheten
til den hjemlige natur en skjønn lyrikk og av den nye livsfølelse de
skjønneste religiøse diktninger vår litteratur eier. Helt stilnet aldri uroen
i ham, den var hans livskilde, han speidet alltid efter nytt land, efter nye
muligheter til lykke for menneskene.
Men som den store særegne dikter han var, spilte det alltid av dobbelt-
stemning i hans sinn. Denne dikter om angst i menneskenes sinn eide en
stor melankolsk humor, en skarp, opløsende ironi. Han var en dialektiker
av rang og hadde skjærpet sin ironi gjennem lesning av Søren Kierke-
gaard. Selve hans menneskeskildring er preget av en forunderlig humor,
i den levde hans fantasi sitt sterkeste liv, og den trengte inn selv i hans
mørkeste livsskildringer. Det er denne humor som hever «Fred» fra at
være bare en angstfull bekjennelse til et stort og rikt dikterverk. Denne
humor er levende til stede både i hans tvil og i hans tro, den frigjør ham
og skaper avstand og luft mellem ham selv og de menneskeskikkelser han
Arne Garborgs mor, Ane Oline Garborg.
former av sitt sinns oplevelser.
Han nådde aldri helt op over den angst barndomsårene hadde fylt hans
sinn med, han kastet aldri et helt frigjort blikk over livet og menneskene,
tvil var det alltid i hans tro, uro i hans hvile. Det var hemmelige bånd,
hans sinn aldri fikk slitt sig løs fra. Men det var når de bånd strammet
så det sved, og han slet og rev i dem, at han skapte sine dype, alvorsfulle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
