Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 7
sig i samtidens Europa, en rekke av tidens unge menn er urolige trekk-
fugler, på flukt ut til de større samfund, særlig til Paris, og når de kommer
hjem, har de bruset av storbyluften i sine vinger, og hvad de drøfter er
européisk politikk og storbymoral. Fra 70-årenes angrep på kirke og
prester går de til angrep på religionen overhodet, bekjemper ikke alene
kristendommen, men gudstroen, innfører fritenkeriet og ateismen og setter
naturvidenskapen helt og holdent i religionens sted. Tidligere hadde den
naturvidenskapelig begrunnede livsopfatning ikke benektet en verdensorden
styret av en guddommelig idé og makt. 80-årene anerkjente bare det natur-
videnskapen kunde bringe oss til å erkjenne, bare det vi gjennem viden-
skapen kunde gripe og fastholde. Livet var behersket av naturlover som
menneskene snart skulde ha avdekket og tilfulle forstått, og fra den stund
menneskene helt ut kjente naturlovene, kunde de også innrette samfundet
lykkelig efter disse lover. Det var altså ikke nok at lovene virket, menne-
skenes erkjennelse av lovene måtte til for at verden kunde bli bedre
og lykkeligere. Dermed fulgte at fra angrep på de sosiale forhold i sin
almindelighet, fra reformidéer, gikk 80-årenes unge menn i stor utstrekning
over til anarkismen. Alle samfundslover kunde opheves, idet man innrettet
sig efter naturlovene. Og fremfor alt — og det var den kamp som i Norge
fra angrep på gammel fordom i moralske spørs-
gav 80-årene sin farve,
mål, gikk 80-årene til angrep på ekteskapet og hele den gamle moralske
opfatning av det erotiske liv. Tiden forkynte den fri kjærlighet, og den
forkynnelse knallet som trompetskrall over all annen. Men denne «fri
kjærlighet» blev av de mest ytterliggående ikke forkynt som en fri sinnets
og sansenes lidenskap mellem fri mennesker, men som et blott og bart
legemlig fenomen, en naturlov i menneskelegemet, som utviklet sig til en
ufyselig og uhyggelig naturmakt når den hemmedes i sin frie utfoldelse.
Om denne lære, om denne forkynnelse av «fri kjærlighet» kom til slutt
all 80-årenes kamp til å stå.
Den nye forkynnelse og den nye kamp stod i nært forhold til den nye
kunstform. 70-årenes diktere hadde forenet sin forkynnelse med realisme
i formen. 80-årenes skribenter forkynte naturalismen. ”70-årenes diktere
hadde hentet sine sterkeste inntrykk fra engelske og franske romanforfat-
tere, fra Dickens, Thackeray og Daudet, fra en tysk forfatter som Heyse
og en russisk som Turgenjew. 80-årenes diktere bekjente sig ene og alene
til de franske naturalister, til Flaubert, brødrene Goncourt, Zola og Mau-
passant. Flauberts roman «Madame Bovary», denne nøiaktige og fabel-
aktig sanndru gjennemgåelse av den ubetydelige, likegyldige og sentimen-
tale provinsdames sjeleliv blev mønsteret på den gjennemførte naturalistiske
roman. Men Zola var den som gjorde det sterkeste inntrykk. Det er karak-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
